Klimafinansiering for CCS
Det er en legitim bekymring for at olje- og gasselskaper vil kreve høye priser for CO2-lagring. På vårt offisielle FN-arrangement på klimatoppmøtet i...
Nyheter
Publiseringsdato: 23. oktober, 2021
Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy, Benjamin Strandquist
Nyheter
Mandag kjører Bellona fra Oslo mot klimatoppmøtet i Glasgow — i elbil, så klart. De fleste har fått med seg at nybilsalget i Norge nå er fullstendig dominert av elbil, men det mange kanskje ikke vet er at Bellona står bak mye av den elbilpolitikken vi har i Norge i dag, og som er grunnen til at Norge ligger milevis foran resten av Europa og verden når det kommer til innfasing av nullutslippsløsninger i veitransporten.
Mer om Bellonas elbilhistorie nedenfor. Men først, hvorfor skal Bellona nå kjøre elbil gjennom Europa til Skottland? Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at elbil kan duge på langtur – denne turen er på nesten 3000 kilometer hver vei og går gjennom ni land – men det er ingen selvfølge at det lar seg gjøre.
For mens rekkevidden er i ferd med å bli eliminert som problem på langtur også når det kommer til rimeligere elbiler, så holder ikke ladeinfrastrukturen tritt. En viss tetthet av hurtigladestasjoner har det blitt, slik at man skal kunne komme seg de aller fleste steder i Europa på ett eller annet vis – iallfall om man ikke strener for langt utenfor allfarvei. I spredtbygde strøk er imidlertid tettheten av ladestasjoner fortsatt alt for lav enkelte steder, og langs hovedveiene risikerer man å møte på ladere som ikke virker, ladekø, eller begge deler.
Disse problemene har vi hatt i Norge lenge, men nå begynner de å gjøre seg gjeldende i Europa også. Faktisk utgjorde elbiler 9,8 prosent av nybilsalget i Europa i tredje kvartal i år, ingenting sammenliknet med Norge, men i rent volum er det snakk om 309 000 biler – moderne elbiler, som duger til langtur – og disse må jo da lade et sted.
Følg med på høydepunkter fra turen på Bellonas Youtube-konto:
Bellona kjører Tesla Model 3 til Glasgow og har derfor både god rekkevidde og tilgang til Tesla-ladenettverket. Det bør gjøre denne turen, som uansett går mest langs hovedferdselsårer, problemfri. Men som vi kommer til å se er tilgangen på annen ladeinfrastruktur ikke dimansjonert for å ta unna det enorme antallet elbiler som snart ruller på europeiske veier.
Grunnen til at vi tar denne turen er å sette søkelys på ufordringene Europa står overfor i overgangen til elektromobilitet for både store og små kjøretøy.I tillegg gjør vi stopp underveis for å vise frem og snakke om andre klimaløsninger. Reisen kan du følge i våre sosiale medier.
Men tilbake til utgangspunktet: Hvordan har Bellona hatt mer enn én finger med i spillet i utformingen av norsk elbilpolitikk? Historien får du her!
Bellona har faktisk jobbet for elbilene siden 1989, og har mye av æren eller skylden for spesialbehandlingen de miljøvennlige bilene får i dag.
Den første elbilen her til lands var nærmest latterlig liten, en ombygd Fiat importert fra Sveits, med blybatterier, knapp plass til to og en teoretisk rekkevidde på 45 kilometer.
Det var et mareritt å få den godkjent i det norske byråkratiet, men det løsnet blant annet fordi A-ha ble med å fronte saken.
Først ble den registrert som dieseldrevet campingvogn; den gikk jo ikke på bensin, og den hadde propandrevet varmeapparat som i en campingvogn.
Men registreringen betydde mer rabalder. Sivil ulydighet. Bellona-leder Frederic Hauge kjørte utallige ganger gjennom bomringen uten å betale – han mente det skulle være gratis.
Nesten for hver passering måtte bilen lades, typisk via en skjøteledning ut gjennom et vindu på Bellona-kontoret i Oslo.
«Snikingen» førte til at bilen ble beslaglagt, solgt på tvangsauksjon, og Bellona kjøpte bilen tilbake igjen og igjen. Merkelig nok lot ingen andre seg friste av den unike bilen.
Og til slutt ga politikerne etter; gratis bompassering for elbiler var et faktum.
Og Bellona fortsatte i førersetet på elbiler. I 2006 fikk Bellona en pimpet Buddy i 20-årsgave.
Og da Tesla gjorde sitt inntog i Norge med Roadsteren i 2009, sto Hauge først i køen. Med Bellona-logo på siden og stille, full gass lot sentrale politikere seg begeistre av den spreke, lydløse nyheten.
Photo: (Foto: Annicken Vargel/Bellona)
Billøp og andre stunts bidro til masse oppmerksomhet.
Fire år (og et klimaforlik) senere, var Hauge den første i Norge med en Tesla Model S – og mente at med superladere på plass til biler med god plass og lang rekkevidde, ville alle om få år kjøre elbil.
Siden har Bellona vært med og brøytet vei for tilgang til kollektivfelt, gratis parkering og gratis fergeturer – i tillegg til de lave avgiftene som gjør elbiler omkring 30 prosent billigere enn bilene ellers ville vært.
I september 2021 sto elbiler for 78 prosent av nybilsalget. Resten er overveiende plug-in-hybrider som i hovedsak selges i firmabilmarkedet – der elbilinsentivene står mindre sterkt, og kundene slipper å bekymre seg for dårlig annenhåndsverdi.
Det er viktig at vi raskest mulig kommer opp til tilnærmet hundre prosent elbilsalg. En ny bil som selges med forbrenningsmotor i dag skal nemlig statistisk sett bidra med klimagass- og luftforurensningsutslipp i 15-20 år fremover før den vrakes. Det tar tid å elektrifisere en hel bilpark: Ved utgangen av 2020 utgjorde elbilene kun tolv prosent av det totale antallet biler i Norge.
Norge er fortsatt i førersetet som verdensledende på elbiler. Men det er altså fortsatt et stykke igjen:
Målet er at det ikke skal selges nye rene bensin- eller dieseldrevne biler i Norge fra 2025. Det gjenstår at Stortinget bestemmer seg.
Også Nederland vil fase ut nye fossilbiler i 2025. England og Frankrike prøver for så vidt å holde følge, men vil tillate nye fossilbiler helt til 2040.
Kina kjører derimot hardere på med en rekke tiltak overfor bilprodusenter og avgifter som likner de norske – i tillegg til å bygge millioner av ladepunkter. Og de produserer egne elbiler som de mener kan utkonkurrere selv Tesla.
Bellonas elbil-historie stopper ikke her. Bellona har tidligere gitt en ladestasjon i gave til Murmansk by – den første i nordvest-Russland. Den ble åpnet med pomp og prakt, og den ble senere belønnet med en pris som «Beste utenlandske tiltak 2017», og det i Russlands offisielle miljøår.
I november samme år signerte også Bellona og viseguvernøren i Murmansk-regionen en avtale som kan sette fart i utbyggingen av ladestasjoner. Det trengs for å få flere russere over på el.https://www.youtube.com/watch?v=TL15jKMXzQY
Siste nytt fra Bellonas russiske elbil-arbeid er at byggingen av en hurtigladekorritor mellom Murmansk og St. Petersburg, en strekning på 1350 kilometer, er startet opp nå i 2021.
Stadig flere bilprodusenter lanserer målsettinger om utfasing av forbrenningsmotorer i sin produksjon. Årsakene er både press utenfra, fra politisk hold og organisasjoner som Bellona, men i tillegg at det bare gir mening å drive biler på strøm. Batteriene blir stadig lettere, billigere og mer effektive. I tillegg krever elbiler vesentlig mindre vedlikehold. Dermed blir de stadig billigere og mer stabile i bruk. Når så produsentene – som Tesla – begynner å gi garantier for at bilene skal holde både en million og halvannen million kilometer, er det liten grunn til å kjøpe fossilbil. Miljøgevinsten kommer i tillegg.
Det er en legitim bekymring for at olje- og gasselskaper vil kreve høye priser for CO2-lagring. På vårt offisielle FN-arrangement på klimatoppmøtet i...
Produksjon av stål står for fem prosent av alle klimagassutslipp i EU, og for syv prosent av globale klimagassutslipp. Derfor er stålindustrien en se...
Nattens valg i USA betyr at EU må ta den globale lederrollen i klimakampen, og i betydelig større grad sikre forsvar av Europas strategiske interesse...
Stemmer forestillingen om at industrien er en miljøversting? Det var bakteppet for Bellonas teamleder for materialer og industri, Martin Sveinssønn M...