På miljøområdet er det et overordnet prinsipp om at forurenser betaler. Med bakgrunn i dette har begrepet om produsentansvar vokst frem. Det betyr at hver produsent er ansvarlig for miljøbelastningen til sine produkter gjennom hele livsløpet, også som avfall. Dette er bakgrunnen for det europeiske WEEE-direktivet som omhandler produsenter og importørers forpliktelser til å finansiere avfallshåndteringen av elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). I Norge implementeres direktivet gjennom ny utforming av avfallsforskriftens kapittel 1. Bellona er kritiske til SFTs forslag, fordi produsenter og importører som satser på miljøvennlige produkter ikke premieres.

Norsk lovgivning gangner ikke miljøbevisste produsenter og forbrukere
SFT har tidligere vedtatt et nytt kapittel 1 i avfallsforskriften. Bellona uttalte seg kritisk til forslaget fordi SFT la opp til et skille mellom såkalte kollektivt finansierte returselskap og individuelt finansierte returselskap. Sistnevnte pålegges større økonomiske forpliktelser enn de kollektive returselskapene. Fordi den nye forskriften stiller forskjellig krav til finansielle garantier ved oppstart av returselskap for kollektive og individuelle returselskap, mener Bellona at den bidrar til etableringshindringer for sistnevnte. Nå er det utarbeidet en rekke vedlegg til forskriften hvor det spesifiseres ulike krav til returselskap avhengig av om produsentene og importører velger å finansiere avfallshåndteringen utfra markedsandel eller kostnader knyttet til avfallshåndteringen av egne produkter.

Det nye forslaget om vedleggene til avfallsforskriftens kapittel 1 vil føre til etableringshindringer for individuelt finansierte returselskaper. Det til tross for at dette er den eneste løsningen som oppfyller alle tre intensjonene i WEEE-direktivet. Det norske forslaget mangler fortsatt incentiv til å utvikle lettere gjenvinnbare produkter av høyere miljøstandard fordi alle produkter innenfor samme gruppe vil gis en lik gjenvinningskostnad. Dette forholdet begrenser igjen forbrukernes frihet til å velge produkter med lav miljøbelastning. Det betyr at to av WEEE-direktivets tre intensjoner ikke ivaretas ikke i den norske forskriften.

Tredelt hensikt med produsentansvaret
Intensjonene med WEEE-direktivet (Waste of Electrical and Electronic Equipment) er ikke kun begrenset til å finansiere avfallshåndteringen, men er tredelt:

1. Øke innsamlingen av kasserte elektriske og elektroniske produkter

2. Premiering av produkter med høy miljøstandard

3. Stimulans av forbrukernes mulighet til å velge produkter med høy miljøstandard

I henhold til EU-direktivet skal det legges til rette for et individuelt produsentansvar på elektriske og elektroniske produkter. I direktivet står det i klartekst at:

”In order to give maximum effect to the concept of producer responsibility, each producer should be responsible for financing the management of the waste from his own products.”

Importører og produsenter gis altså ikke anledning til å velge hvorvidt de ønsker å betale et miljøgebyr basert på markedsandel (SFTs definisjon av såkalt kollektivt produsentansvar) eller basert på kasseringskostnader til egne produkter (SFTs definisjon av såkalt individuelt produsentansvar). Det står klart i direktivet at importører og produsenter skal finansiere avfallshåndteringen av egne produkter, nettopp for å ivareta alle tre intensjonene i direktivet. Imidlertid gis det anledning for produsenter og importører til å ivareta sine forpliktelser gjennom etableringen av felles returselskaper. SFT har ennå ikke forstått at man ikke kan sette likhetstegn mellom egne definisjoner av individuelle og kollektive returselskaper og hva som ligger i begrepet produsentansvar.