Rederiskatt til miljøtiltak

ingressimage_Containerschiff.jpg Photo: (Foto: Wikimedia Commons)

Etter mye oppstyr rundt omleggingen av rederiskatten ble forskriften som skal regulere bruken for selve miljøfondet lagt ut i all stillhet rett før påske. Forskriften slår fast at en tredjedel av den utestående rederiskatten kan anvendes til miljøtiltak, og presenterer retningslinjene for hvilke tiltak som kan dekkes.

Manglende virkemidler

Bellona har tidligere påpekt at regjeringens miljøpolitiske målsetninger ofte er positive, men at virkemidlene mangler. Det trengs en helhetlig og omfattende satsing om norske maritime næringer skal sikres en ledende posisjon innen nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid. I blant annet våre kommentarer til regjeringens strategi for de maritime næringer som ble lagt fram i 2007 fikk regjeringen skryt for sine målsetninger, men stryk for den praktiske oppfølgingen. Bellona beskrev i den sammenheng regjeringens gode satsingsmulighet gjennom fondet for miljøtiltak, og argumenterte for at man burde sette av en større andel av skattekredittene til dette fondet.

Bellona positive

I forhold til selve høringsutkastet er Bellona i hovedsak positive til utformingen av regelverket. Under høringsrunden kom vi med et knippe innspill til forbedringer for å sikre at forskriften stimulerer et bredt spekter av miljøtiltak der de trengs mest. Vi oppfordret til:

  1. Å sikre bedre forutsigbarhet ved at det opprettes ordninger for forhåndsgodkjenning av miljørelevante investeringer. Ettersom fondet skal bidra til et bredt spekter av ofte helt nye miljøløsninger (ny teknologi, operasjonsmønstre, logistikkjeder og driftsformer og nye samarbeidsallianser og kontraktsformer etc.) er det viktig at ordningen er forutsigbar.
  2. Utsatt ikrafttredelse og forlengede tidsfrister, så fondet kan stimulere nye tiltak og man kan ta hensyn til utfordrende og tidkrevende prosesser knyttet til design og bygging av nye skip.
  3. Ekstra incentiver til miljøforbedringer ved nybygg – det er her de største og mest kostnadseffektive miljøforbedringene vil kunne implementeres.
  4. Reduserte krav til eierskap og selskapsform, siden disse kravene i praksis vil ekskludere et høyt antall skip fra ordningen og føre til at mange av de mest effektive investeringene ikke blir gjort.

Redusert effekt

De to første innspillene ble tatt til følge, men ved å opprettholde krav til eierskap og selskapsform, og ved å utelukke særlige incentiver til miljøforbedringer i nybygg, vil effektene av fondet bli redusert og dette er beklagelig.

Skip som bygges i årene framover vil som oftest være i drift i over 30 år, og bedre innretning på miljøfondet kunne bidratt til å legge premissene for en positiv miljøsatsing med effekt langt fram i tid. Regjeringen har dermed en tyngre jobb enn nødvendig framfor seg om den vil bidra til at norske maritime næringer skal være både lønnsomme og verdensledende på miljø i årene som kommer.

 

Konrad Pütz er rådgiver i spørsmål knyttet til miljøteknologi og transport i Miljøstiftelsen Bellona.

Konrad Pütz

konrad@bellona.no