I dag får Norge besøk av den russiske presidenten Dmitrij Medvedev. Dette er presidenten i et land hvor tungt byråkrati og korrupsjon preger hverdagen til frivillige organisasjoner, pressefriheten synker og klimagassutslippene øker. Vi får besøk av presidenten i et land som huser noen av verdens farligste atomkraftverk og et land som ønsker å bygge 30–40 nye atomkraftverk. Dette til tross for at de allerede nå står med radioaktivt avfall opp til ørene.

I dag er det også nøyaktig 24 år siden en av reaktorene ved atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte og spredte radioaktiv stråling utover store områder. Hvilken annen dag enn selveste Tsjernobyl-dagen vil være en bedre anledning for statsminister Jens Stoltenberg å ta opp problematikken knyttet til Kola atomkraftverk og radioaktivt avfall? Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund og Bellona mener statsminister Jens Stoltenberg må ta ansvar og kreve at Kola atomkraftverk legges ned, slik at vi unngår et nytt Tsjernobyl.

Kola atomkraftverk ligger kun 20 mil fra norskegrensen. Ved en eventuell ulykke vil strålingen kunne nå Norge innen få timer. Etter Tsjernobyl-ulykken var nabolandet Hviterussland, som ligger 7 kilometer fra selve kraftverket, et av de hardest rammede områdene. Omkring 70 prosent av det radioaktive avfallet ble avsatt her. Sjansene for en ulykke ved atomkraftverk av samme typen som finnes på Kola, er anslått å være mellom 10 til 100 ganger høyere enn ved vestlige atomkraftverk.

En eventuell ulykke på Kola atomkraftverk vil kunne føre til alvorlige konsekvenser for Norge. Dette både på grunn av nærheten til norskegrensa og den manglende sikkerhetsslutningen som kunne hindret radioaktiviteten i å spre seg. I Tsjernobyl var eksplosjonen så kraftig og så omfattende at mengden radioaktiv stråling som ble sluppet ut var 100 ganger større enn utslippene fra atombomben i Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig.

I 2003 og 2004 utløp den anbefalte levetiden til de to eldste reaktorene ved Kola atomkraftverk, og kraftverket har fått konsesjon til å drive 15 reaktorer utover det anbefalte. Dette til tross for at det russiske atomtilsynet allerede i 1989 frarådet videre drift av sikkerhetsmessige årsaker. Når en skal stenge et atomkraftverk, må en plukke alle delene fra hverandre på en spesiell måte, og alt som er radioaktivt må lagres forsvarlig. Denne nedleggingsprosessen kalles dekommisjonering. Ifølge russisk lov skal det være en plan for dekommisjonering av alle atomreaktorer fem år før anbefalt levetid går ut. En slik plan eksisterer ikke for noen av reaktorene ved Kola atomkraftverk.

Norge har siden 1993 gitt bistand til en verdi av nesten 200 millioner kroner til Kola atomkraftverk. Midlene har i all hovedsak blitt brukt til sikkerhetstiltak som minsker risikoen for menneskelig svikt, men på grunn av måten reaktorene er konstruert på, vil de aldri nå opp til vestlige sikkerhetsstandarder. Stortinget vedtok i 2002 at all videre støtte til Kola atomkraftverk kun skulle gå til prosjekter som var rettet mot nedleggelse og dekommisjonering av de gamle reaktorene.

Soria Moria-erklæringen fra 2005 sier Norge skal øke sin innsats overfor Russland for å få stenge Kola atomkraftverk. Nå er det på tide at disse ordene blir omgjort til faktisk handling. Direktøren ved Kola atomkraftverk, Aleksander Ionov, uttalte til Teknisk Ukeblad i fjor at han aldri har hørt noe negativt fra norske myndigheter. Det kom heller ingen motforestillinger når han i et møte med representanter fra den norske regjeringen presenterte sikkerhetsarbeidet ved Kola atomkraftverk. Dette er for dårlig!

En realistisk dekommisjoneringsplan for Kola atomkraftverk må på plass, og dette fort. President Medvedevs besøk er en gylden mulighet til å diskutere problematikken rundt atomkraftverket, og samtidig bevise at Norge faktisk tør å stille krav for å beskytte sine mennesker og natur mot denne tikkende miljøbomben. Dette arbeidet er ikke kun nordområdesatsing i praksis, men også et direkte sikkerhetstiltak for mennesker, natur og miljø i Barentsregionen. Det er ikke hver dag Jens Stoltenberg får mulighet til å diskutere atomproblematikk med president Medvedev på selveste Tsjernobyl-dagen. Carpe diem, Jens!

Ola Skaalvik Elvevold,
leder i Natur og Ungdom

Lars Haltbrekken,
leder i Norges Naturvernforbund

Igor Kudrik,
rådgiver i Bellona

Innlegget har sto også på trykk i Klassekampen 26. april 2010, årsdagen for Tstjernobyl-ulykken.