Hvis jeg var Jens

ingressimage_Frederic002.jpg Credit: Dag Thorenfeldt

Forrige uke hadde Dagbladet en sak med Jens Stoltenberg under tittelen «Hvis jeg hadde vært Frederic Hauge». Anledningen var Kjetil B. Alstadheims bok «Klimaparadokset». I boka sier Jens at hvis han hadde vært meg, ville han ha krevd enda større kvotekjøp og at Norge må bli karbonnegativt i 2030. Jens mener Norge kan bli karbonnegativt ved å kjøpe kvoter som tilsvarer de norske utslippene.  

Statsministeren sier også at miljøbevegelsen bør være mer opptatt av kutt utenfor Norge. Det er hyggelig at Jens kommer med gode råd. Det setter vi i Bellona pris på. Vi er imidlertid enig i at klimakvoter må være grunnmuren i klimapolitikken, og vi er også helt enig i at klimakampen må føres på den internasjonale arena. Derfor er det synd at Jens gir inntrykk av at vi bare er opptatt av utslippene i Norge.

Bellona har et bredt og omfattende internasjonalt engasjement, blant annet i Russland, der vi startet vårt arbeid for 20 år siden. Vi har jobbet aktivt i EU i lang tid, og fått posisjoner i flere viktige organer, som Teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP), der jeg er nestformann. Vi ble nylig også bedt om å lede en europeisk gruppe for fangst og lagring av CO2 fra biomasse, et tiltak som sørger for virkelig karbonnegativ energi – ved at utslippene går i minus.

Uten CO2-håndtering er det umulig å nå klimamålene verden trenger. Derfor er vi glad for at EU legger milliarder på bordet og tar sikte på å få på plass en rekke demonstrasjonsanlegg allerede i 2015. Norge henger etter med både Kårstø og Mongstad. Det er faktisk enklere å få gjennomslag for en del av Bellonas synspunkter i EU enn i Norge, der ting går utrolig tregt og mangler styring.

I tillegg til en global avtale om et internasjonalt kvotemarked er vi helt avhengig av at rike land går foran og tar i bruk klimariktig teknologi, og bidrar til å få ned kostnadene. Flere rike land må også gå foran og sørge for klimakutt på hjemmebane, for å vise utviklingsland at det er mulig, og at vi tar ansvar. Det er ekstra viktig nå når en helhetlig klimaavtale og høy kvotepris synes å være så langt unna.

Hvis jeg var Jens, ville jeg ha satset på å gjøre Norge karbonnegativt gjennom egne utslippskutt. Jens må innse at han i tillegg til å la forurenser betale, må lovregulere utslipp og bidra med virkemidler som fremmer ny klimateknologi. Han burde se på støtte til fornybar energi som en investering, ikke en utgift.

Jens mener pussig nok at det er solidarisk å selge dyr norsk, forurensende gass og olje til verdens fattige. Jeg vil utfordre ham til å se på andre løsninger. I Bellona jobber vi med Sahara Forest Project, et prosjekt som byr på store muligheter for ren strøm fra sol, bærekraftig bioenergi og produksjon av ferskvann i ørkenområder. Kanskje kan dette prosjektet en gang gi millioner av lokale arbeidsplasser? Og i tillegg til energiproduksjon til eget bruk, kan fattige land eksportere bærekraftig biomasse som brennes sammen med kull i kraftverk med rensing. Vi studerer nå mulighetene til at noen av de største forurenserne, nemlig kullkraftverkene, kan bli karbonnegative og en av klimakampens store løsninger.

Hvis jeg hadde vært deg, Jens, ville jeg ha spandert en øl på meg, så kunne vi ha snakket videre om både norsk og internasjonal klimapolitikk.

 

En forkortet versjon av dette innlegget er på trykk i Dagbladet 28. oktober 2010.

Frederic Hauge

frederic@bellona.no