Gasskraftverket på Mongstad er i full drift og slipper all CO₂ rett ut.

For å nå de reduksjonsmålene i CO₂-utslipp som regjeringen satte seg i Klimaforliket, og for å følge, som et minimum, den referansebanen Klimakur legger opp til, må CO₂-utslippene fra vår største utslippskilde Mongstad, renses. Dette er utgangspunktet for vårt engasjement.

Aminfaren avblåst

I mars i år ble igangsetting av renseanlegget på Mongstad utsatt atter engang, under henvisning av at aminteknologien som skulle brukes, kunne utgjøre en helsefare.

Bellona har tidligere gjort grundige undersøkelser rundt problemstillinger knyttet til amin-uslipp. I en rapport fra 2009 konkluderer vi med at kreftfaren ved aminanlegg er fullt ut håndterbar og at CO₂-rensing med bruk av aminer er trygt.

EUs teknologiplattform for CO₂-håndtering, the Zero Emission Platform (ZEP) erklærte i mai i år at aminbasert CO₂-rensing fortsatt er veien å gå. Erklæringen er viktig for å sikre finansiering av seks til åtte fullskala CCS-prosjekter i Europa innen 2016.

29.08.2011 sendte også Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ut underlagsdokumentasjon som bekrefter at CO₂-rensing med aminer er trygt. Til Dagsrevyen samme dag uttalte Ellen Hambro, direktør i Klif, at “Det vi sier, ut ifra oss som forurensingsmyndighet, så har vi nok kunnskap nå til at vi vil kunne regulere et fullskalaanlegg og leggge til grunn at de vil overholde krav som innebærer at et anlegg ikke vil medføre helsefare”

Vet Moe noe vi ikke vet?

Statsråd Borten Moe er likevel ikke overbevist, og sår fortsatt tvil om helsefarene ved bruk av amin-teknologi for CO₂ rensing.  Til NRK radio 6. september i år, uttalte han at:

” Æ syntes vi skylder både miljø, folkehelsa og det norske folk at vi sørger for at de teknologiene vi implementerer er gode nok –  at vi vet hva vi gjør – at det ikke er ubesvarte spørsmål knyttet til teknologivalgan. Det er fremdeles ubesvarte spørsmål knyttet til aminteknologien. Dem er det viktig at vi får greie på, før vi sett i gang med et fullskala prosjekt”

Bellona mener at vi skylder dem som rammes av klimaendringer å redusere utslippene våre og vi skylder EU å utvikle renseteknologi for gass.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe driver skremselspropaganda når han nå på ny går ut og hevder at det eksisterer usikkerhet, etter en så grundig vitenskapelig avklaring om spørsmål ved helsefarene.

Vi stiller derfor spørsmål ved om OED er i besittelse av informasjon om helsefare rundt bruk av amin som vi ikke er klar over, og som ikke er lagt til grunn for de konklusjoner nevnt ovenfor, hvor kreftfaren blir avvist?

Dersom det foreligger slik kunnskap, ber Bellona i brevet om å få innsyn i denne.

Løftebrudd?

Da Stortingsmeldingen om utsettelsen av CO₂-rensing på Monstad kom i mars skrev OED i en pressemelding: «Hvis de helsemessige utfordringene ved aminteknologien løses før teknologikvalifiseringsfasen er over, blir spørsmålet om teknologivalg tatt opp umiddelbart. Dette kan bidra til raskere framdrift».

Det er velkjent at aminer i enkelte anvendelser utgjør en helserisiko, men alle forskningsrapporter konkluderer nå som sagt, entydig med at aminer trygt kan brukes til CO₂-rensing.

Vi stiller derfor spørsmålet: Vil da Olje- og Energidepartementet følge opp sine egne utsagn om å fremskynde prosessen?

Uforståelig treghet på fangst

Aker Clean Carbons renseanlegg har stått ferdig og klar til bruk siden juli i år. Det er per dags dato kun røkgass fra Statoils anlegg (kraftvarmeverket eller raffineriet) som hindrer oppstart, rensing og testing. Men en løsning for å føre røkgass frem til anlegget er ennå ikke etablert. Rørledningen mangler fortsatt.

Hvorfor tar dette så lang tid?

Bellona ber i brevet OED som oppdragsgiver å undersøke og redegjøre for hvordan denne situasjonen har oppstått og hva som ligger til grunn for at Statoil ikke har utført sin del av utbyggingsplanen.

Uforståelig treghet på lagring

Bellona er også bekymret for fremdriften i klargjøring og utbygging av lagringssted for CO₂ fra en større CO₂-rensing på Mongstad.

Boreprogrammet og planene for en letebrønn (for CO₂-injeksjon) for å verifisere lagringsforhold i Johansen-formasjonen har, etter det Bellona er informert om, ligget klar til signering på OEDs kontorpult i godt over to år og 400 millioner er satt av til brønnen.

Bellona ber OED om en forklaring på hvorfor en velger å utsette boringen av en så tidskritisk brønn.

Informasjonsansvar overfor ZEP

Bellonas leder, Frederic Hauge, er nestleder i EUs Zero Emission Platform (ZEP) og har derfor behov for så oppdatert kunnskap som mulig om utviklingen av CCS-arbeidet i Norge. I brevet skriver Hauge om nødvendigheten av å få:

”en redegjørelse for hva slags kunnskap og hvilke vitenskapelige referanser ministeren legger til grunn for sine offentlige uttalelser den 06.09 (sitert over), slik at denne kunnskapen kan videreformidles til kommisjonen. Dette er svært viktig informasjon for kommisjonens arbeid med å velge ut prosjektene som skal få finansiering gjennom NER 300. Den usikkerhet rundt bruk av aminteknologi som Borten Moe referer til vil kunne påvirke denne prosessen.”

Brevet til departementet er undertegnet leder i Bellona, Frederic Hauge, og vi håper å få svar på alle spørsmålene så snart som mulig.