Statoil meldte i dag at selskapet går inn i oljeforekomstene Bakken og Three Forks i USA gjennom oppkjøp av Brigham Exploration Company. Totalkostnadene ved transaksjonen representerer om lag 4,4 milliarder dollar. Oljeforekomstene er blant de største i USA.

Amerikanerene får oljeproduksjonen tilbake i hagen

– Produksjon av ukonvensjonell olje i USA vil lette det politiske presset på å åpne amerikanske områder i Arktis og øke tjæresandproduksjon i Canada, sier Hauge.

I august i år fikk Shell en midlertidig tillatelse til å bore i Beufort Sea og BP har bygget en kunstig øy for å komme rundt forbud om å bore etter olje i arktiske områder utenfor Alaska. USA er også den viktigste pådriveren for tjæresandproduksjon i Canada, og Keystonerørledningen som frakter olje fra produksjonen i Alberta er i ferd med å bli en politisk hodepine for Det Hvite Hus.

Beslutningen om å legge en ny rørledning for eksport av olje fra tjæresanden viser en dyp splittelse som kan hindre gjenvalg for Barack Obama ved presidentvalget neste år. Canada er nå den største enkelt-leverandøren av olje til USA og står for 20 % av USAs oljeimport. Sammenlignet med Midtøsten og Venezuela ansees Canada som en stabil og pålitelig leverandør. I dag eksporterer Canada mer olje til USA enn de forbruker selv.

Sammenlignet med Statoils tungoljeproduksjon i Canada vil trolig denne måten å produsere oljeskifer på medføre mindre klimagassutslipp ettersom den lette oljen i Bakken-formasjonen ikke medfører like store utslipp fra oppgradering og rafinering.

Samme miljøutfordringer som ved skifergassproduksjon

Denne måten å utvinne ukonvensjonell olje på har mange av de samme miljøutfordringene som ved den sterkt kontroversielle skifergassproduksjonen i USA.

Selskapet utvinner oljeskifer ved å sprekke opp undergrunnen. Måten dette gjennomføres på er ved å bruke vann, kjemikalier og fragmenter (ofte sand) til å  generere og holde sprekker i undergrunnen åpne. Man tilfører trykk og skaper små eksplosjoner for å komme til der hvor oljen er.

Denne typen aktivitet har ført til at man har fått forurensning og gass i drikkevannskilder. Metoden har vært sterkt kritisert i USA for å være undratt det amerikanske vanndirektivet (Clean Water Act). I tillegg har selskapene blitt kritisert for hemmelighold rundt kjemikaliebruken.

-Det er derfor ekstremt viktig at denne typen aktivitet utføres med størst mulige varsomhet med tanke på kjemikaliebruk og overvåking, uttaler Hauge.

Verden går ikke tom for olje, men for plass til C0₂ i atmosfæren

Som BPs årlige statistiske utgivelse viser, har verden aldri hatt mer olje på bok enn det vi har nå. I 1980 hadde vi 668 milliarder fat påviste reserver (i funn) som en da regnet med kunne utvinnes øknomisk. I 2000 hadde vi 1105 milliarder fat på bok og i 2010 hadde tallet økt til 1383 milliarder fat. Til sammenligning hadde vi i 2011 allerede brukt 1/3 av karbonbudsjettet for de neste 50 årene. Det medfører at 80% av alle påvist fossile energi-reserver må bli liggende i bakken.

Statoil vedder på at verden taper klimakampen

Verden kan ikke utvinne alle ukonvensjonelle olje- og gass-reserver. Å stadig øke olje-produksjonen er et fatalt valg vi kan ta. Oljeproduksjonen økte globalt med 2,2% fra 2009 til 2010. I sin årlige publikasjon som ser på energiforbruk i verden (World Energy Outlook) forventer ikke det internasjonale energibyrået en økning i oljeproduksjonen i OECD-land – tvert imot ligger det inne en reduksjon i oljeproduksjon i USA og Europa frem til 2035.

-I løpet av kort tid må Statoil komme opp med en realiserbar plan der minst 80% av produksjonen i 2050 skal komme fra fornybare kilder, sier Frederic Hauge.  Statoil må starte realiseringen med konkrete prosjekter nå de neste årene. Statoil har en tung vei foran seg ut av petroholismen, og dette er definitivt et skritt i gal retning, avslutter Hauge.

Illustrasjoner fra: http://www.carbontracker.org