Petroleumstilsynet retter krass kritikk mot Equinors ledelse, og bekrefter Bellonas alvorlige avsløringer i granskingen av Johan Castberg–utbyggingen i Barentshavet. 

Bellona har på forhånd fått tilgang til og studert innholdet rapporten som Petroleumstilsynet (Ptil) presenterer i dag klokken 09:00.

Rapporten bekrefter Bellonas varsler om at omfanget av sveiser som må repareres er stort og at programfeilen vil medføre omfattende reanalyser og etterfølgende reparasjonsarbeid. 

Bellona varslet Ptil og myndighetene med tre varslingsbrev høsten 2020. I to av varslene fra august oppfordret vi til uavhengig gransking, og petroleumstilsynet iverksatte gransking av Johan Castberg-utbyggingen 1. september.

Ptil sin granskningsrapport bekrefter det Bellona varslet om i fjor  

Ptil sine funn stemmer overens med Bellonas varsler om situasjonen i Singapore. Rapporten  bekrefter at omfanget av sveiser som må repareres er stort og at feilen i designprogrammet fra DNV vil medføre omfattende reanalyser og etterfølgende reparasjonsarbeid.  

Bellonas varslet om manglende kvalitet og omfattende problemer med  tusenvis av meter med sveisearbeidet i den bærende konstruksjonen på det enorme skipet. Bellona anså det som svært omfattende og utfordrende å utbedre alle sveisefeilene.

Ptil bekrefter nå i sin granskning at omfanget av sveiser som må repareres er stort: 

“Omfanget av sveiser som må repareres er stort og analyseprogramfeilen vil også medføre omfattende reanalyser og etterfølgende reparasjonsarbeid.” 

Bellona varslet også om at feil i analyseprogrammet kunne føre til underestimering av slitasje over FPSO-ens levetid.  

Ptil konkluderer nå at programvarefeilen medfører en usikkerhet knyttet til skrogets integritet i feltets levetid:

“Utbedringsarbeidet knyttet til sveise- og utmattingsanalysefeil medfører en usikkerhet knyttet til skrogets integritet i feltets levetid, som må håndteres med tiltak i ferdigstilling, klargjøring for drift og i drift av innretningen.” 

Johan Castberg FPSO under konstruksjon ved Sembcorp-verftet i Singapore. Credit: Illustrasjon: Equinor

Sveisefeil på Castberg blir trolig ikke reparert 

Bellona har varslet at så mye som en femtedel av sveisearbeidet i bærende konstruksjoner er feilaktig utført, og 4000-6000 meter med sveis må fjernes og gjøres på nytt. I tillegg er det betydelige problemer med kvaliteten på sveisene i arbeidet med piping og rørsystemer. Disse er svært omfattende på en FPSO. Det er også blitt klart at det vil være vanskelig å utføre kontroll av sveisene i enkelte deler av skipet på grunn av problemer med tilkomst. 

Det fremkommer i granskingsrapporten at Equinor valgte verftet med visshet om manglende kvalitet og kompetanse hos de ansatte. 

I april utførte Ptil tilsyn med Johan Castberg-skipet som er under bygging i Singapore. I rapporten fremkommer det at Castberg har vesentlig mer sveisefeil enn andre innretninger. Det er heller ikke dokumentert at Johan Castberg kan motstå de utmattingslasterlaster innretningen vil utsettes for. 

Til E24 sier Sissel Rinde i Equinor at “alle defekter er eller vil bli reparert før skipet forlater Singapore“, men Ptil rapporterer det motsatte: “Det var likevel klart at ikke alle sveis produsert i perioder med store feil-rater vil bli utbedret innen ferdigstilling av skroget.“  

Bellona forventer at Ptils rapport om at ikke all sveis vil bli utbedret innen ferdigstilling av skroget er korrekt ettersom Equinor får se utkast av rapporten lenge før publisering, og har muligheten til å rette opp eventuelle feil. 

Det anses som problematisk at ikke sveisefeil blir rettet opp mens skroget ligger i tørrdokk. Det vil være vanskeligere, dyrere og mindre sannsynlig å rette opp feil i ettertid. 

Bellona bekymret for Castberg i Arktis 

Produksjonsskipet Johan Castberg skal operere under utfordrende forhold i Barentshavet, Norges mest produktive farvann. Johan Castberg har en lagringskapasitet på over 1 million fat olje, mer enn noen annen farkost så langt nord. Skadepotensiale er enormt om det skulle oppstå en uønsket hendelse. 

– I Barentshavet vil produksjonsskipet kunne støte på is, polare lavtrykk og tjukk tåke. Det er avgjørende at dette produksjonsskipet kan motstå de belastninger som det vil møte i Barentshavet. Har Equinor undervurdert kompleksiteten og overvurdert egne evner som i USA-skandalen, spør Bellonas Frederic Hauge. 

– For Barentshavet bør vi ha verdens strengeste regler. Ptils aksept av sveisefeil på Castberg tyder ikke på en oppfyllelse av myndighetenes forventninger, sier Hauge.

Sveisefeilene har vært kjent lenge uten at Ptil ble varslet

Allerede i 3. kvartal 2018 ble det rapportert tydelig om kvalitetsutfordringer, ifølge granskingsrapporten. Equinor tok ikke tilstrekkelig tidlig tak i problemene med mangelfull kompetanse og utførelseskvalitet på sveiser. 

Først i oktober 2019 beordret Equinor Sembcorp å utføre en 100% kontroll av turreten. Dette viser at Equinor ble klar over et betydelig problem som kunne medføre store konsekvenser for sikkerhet, fremdrift og kostnad lenge før koronapandemien, og bruker lang tid på å varsle Ptil. 

– Equinor har vist en sterk tilbøyelighet til å ikke informere Petroleumstilsynet om hendelser, operasjoner og sikkerhetsbrister når de har hatt muligheten til det. Petroleumstilsynet ble ikke informert om sveisefeilene før 3. juni 2020, sier Frederic Hauge. 

Designfeil  

I designfasen til FPSO-en til Johan Castberg ble DNV GLs programvare SESAM-STOFAT benyttet som underlag for å beregne ytre påvirkninger på den enorme konstruksjonen over dens levetid. En kritisk feil i versjonen av programvaren SESAM-STOFAT har ført til at kun belastningen forfra i en sektor på 30 grader på hver side har blitt inkludert i beregningsgrunnlaget for design og dimensjonering av innretningen. 

Dette betyr at all belastning som blir påført skipet fra siden, mellom 30 og 180 grader på begge sider, ikke er inkludert i beregningsgrunnlaget. Designfeilen har forårsaket underestimering av belastning og slitasje på skipet. 

Det fremkommer av granskingsrapporten at verifikatør har benyttet samme programvare som designer for utmattingsanalyser. Dette svekker den barrieren som er ment å ligge i verifikasjonen.  

Analyseprogramfeilen vil medføre omfattende reanalyser og etterfølgende reparasjonsarbeid, samt usikkerhet knyttet til skrogets integritet i feltets levetid.

Produksjonsskipet til Johan Castberg-feltet. Credit: Equinor

Kostnadskutt er årsak til problemene 

Ved kontraktstildeling og oppstart av prosjektet var oljeprisen lav og marginene i næringen moderate. Ifølge granskingsrapporten medførte dette kostnadsfokus og slanke prosjektorganisasjoner og site-team. Dette var også føringen for Johan Castberg skrog og boligkvarterprosjektet.  

I tillegg var det knapphet på ingeniørpersonell i Equinor som følge av at det var satt et tak på antall innleide konsulenter selskapet skulle ha til enhver tid. 

“Føringer om etablering av en slank (lean) prosjektorganisasjon lå til grunn for Equinors oppfølging av byggekontrakten selv om en kjente til utfordringer med kvalitet, kapasitet og kompetanse hos SCM.” 

– Igjen ser vi et prosjekt som har gått galt der Opedal har hatt en sentral rolle. Dette er enda et eksempel på de utfordringene Equinor har med sikkerhet, kostnadsstyring og ettersyn. Equinor svikter igjen ved manglende planer for kontroll og ettersyn, evner ikke å lære av tidligere feil og setter kostnadskutt foran sikkerheten, sier Hauge. 

Ptils granskning bekrefter at Equinor har tatt beslutninger for å spare kostnader og for å få fremdrift som har gått på akkord med sikkerheten og kvaliteten i prosjektgjennomføringen.  

Av økonomiske årsaker valgte Equinor verftet Sembcorp i Singapore til å bygge innretningen vel vitende om veftets store utfordringer med sveisekompetanse.  

De valgte også å  ha en svært liten prosjektorganisasjon sammenlignet med f.eks. Shell på tilsvarende prosjekter.  

Bellona varslet om at det er rimelig å anta en betydelig forsinkelse utover det ene året Equinor allerede har meldt om. Equinor hever fortsatt at forsinkelsen er begrenset til om lag ett år, og legger nå til grunn driftsstart i fjerde kvartal 2023 med tilhørende reduksjon i nåverdi for Equinor, øvrige rettighetshavere og den norske stat, som følge av forsinket inntjening. 

– Kostnadsoverskridelsene vil trolig bli store, både for utbyggingen og for dyrere drift. De omfattende sveiseproblemene og feilene i programvare for design vil medføre betydelig høyere driftskostnader og økt nedetid i produksjonen  på grunn av behov for økt kontroll, reparasjoner og vedlikehold som i sum vil gi økte driftsutgifter over feltets levetid, sier Hauge.

Må få konsekvenser for Wisting-utbyggingen

Equinor gjenopptok Wisting-utbyggingen da regjeringen kom med oljeskattepakken i fjor sommer. Equinor haster med å få ferdig plan for utbygging av Wisting-feltet etter samme konsept som Castberg-utbyggingen – en flytende produksjons- og lagerinnretning.

– Bellona er svært bekymret for kvaliteten på dette arbeidet da Equinor er under stort tidspress for å levere dette til Stortinget innen Coronapakkens frist utløper i 2022. Equinor har hele tiden sagt at Wisting skal bygges ut på de gode erfaringene fra Castberg.  Nå er de ikke disse erfaringene så gode og dette bør få konsekvenser da Equinor har vist at de ikke er i stand til å håndtere denne type gigaprosjekter, sier Hauge.

Equinor svartelistet i Singapore – gir ytterligere problemer 

Equinor fikk store problemer med å få arbeidstillatelser for kritisk personell da de ble svartelistet i Singapore. Svartelistingen kommer som følge av trakassering av arbeidere og prioritering av innleide arbeidere fra Korea. Ny stedleder for Equinor måtte vente i 87 dager på arbeidstillatelse. Bellona frykter dette vil få konsekvenser for fremdrift, økonomi og sikkerheten i prosjektet, gitt de allerede store utfordringene som finnes. 

Av intervjulisten i Equinors rapport fremgår det at verken vernetjenesten eller arbeidstagerrepresentant har blitt intervjuet i forbindelse med Equinors gransking av Castberg-utbyggingen. 

– Det er dypt beklagelig at Ptil ikke undersøker arbeidsforholdene i Singapore. Arbeiderne har blitt utsatt for omfattende trakassering, men mulige konsekvenser dette har hatt for prosjektet blir ikke belyst i granskingsrapporten, sier Hauge.  

Petroleumstilsynets manglende journalføring 

Bellona erfarer at Ptil praktiserer mangelfull journalføring, og at det tar uforholdsmessig lang tid før korrespondanse blir journalført. 

E24 har omtalt hvordan Ptil brukte tre måneder fra tilsynet ble varslet om programfeil, til varselet ble tilgjengelig for innsyn.  

– Det er sterkt kritikkverdig at Ptil ikke journalfører saker innen rimelig tid, og det er mulig brudd på offentlighetsloven at Ptil ikke har journalført viktig korrespondanse i løpet av tre måneder, sier Hauge. 

Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold forklarte i Aftenbladet at “E-poster med formelt innhold, fra oljeselskaper og andre aktører, skal sendes vår offisielle adresse, postboks@ptil.no“. Myhrvold sier det ikke kan utelukkes at korrespondanse mellom oljeselskapene og Petroleumstilsynets saksbehandlere ikke blir journalført, men at det vil være unntaksvis. 

– Det er også problematisk at korrespondanse mellom oljeselskaper og Ptil ikke journalføres ved direkte kontakt med saksbehandler fremfor via Ptils offisielle adresse, sier Hauge.