Bellonas program på Arendalsuka 2026
I år markerer Bellona 40 år som uavhengig miljøstiftelse. Under Arendalsuka inviterer vi til debatter og samtaler om noen av de viktigste klima- og m...
Nyheter
Publiseringsdato: 16. mars, 2023
Skrevet av: Sunniva Furset
Nyheter
– Minst 75 prosent av laksens klimafotavtrykk er knyttet til det den spiser. For å få ned avtrykket til norsk laks, må vi forholde oss til fôret, sa Joakim Hauge, leder av bioteamet i Bellona og prosjektleder for Råvareløftet på et frokostseminar onsdag.
Sammen med SINTEF Ocean inviterte Bellona denne uka til et frokostmøte hvor den norske laksen stod i sentrum.
På møtet presenterte SINTEF Ocean og Asplan Viak sin nyeste rapport om klimagassutslipp fra norsk havbruk. Ifølge rapporten har klimatfotavtrykket til norsk laks hatt en nedgang på ca 10 prosent fra 2017 til 2021.
75 prosent av klimafotavtrykket til laksen skyldes fôret. Flyfrakt og biprodukter regnes som de viktigste faktorene som bidrar til fotavtrykket. SINTEF Ocean har sett på en rekke mulige tiltak som kan redusere klimagassutslippene og produksjonskostnadene.
Viktige tiltak som ble trukket fram for å redusere klimagassutslipp var å unngå flyfrakt, ha lav dødelighet og høy fôreffektivitet, redusert soyainnhold og økt utnyttelse av biprodukter. Det man trenger økt kunnskap om er nye produksjonssystemer og deres påvirkning på utslipp og bærekraft og tilgjengelighet for eksisterende og nye fôringredienser. Her ble Råvareløftet trukket fram som et strålende eksempel på hvordan man kan benytte nye fôrråvarer.
Samarbeidsprosjektet Råvareløftet ble opprettet for å få fart på innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr.
– Det er viktig å få flere norske råvarer på menyen til laksen, sa Hauge i sitt innlegg.
– Havet er en del av løsningen
Innen 2030 har Norge forpliktet seg til å kutte 55 prosent av klimagassutslippene opp mot 1990-nivå.
– Jeg er sikker på at bærekraftig mat produsert i havet må være en del av løsningen for en framtidsrettet matproduksjon. De syv kommende årene kommer til å endre Norge. Vi i Bellona ser at det kommer til å bli mye høyere etterspørsel etter bioressurser til mat, fòr, energi og karbonlagring, sa Hauge til forsamlingen.
Seniorrådgiver i Bellona, Silje Båtsvik Risholm ledet et politikerpanel med Kristina Hansen (Ap), Birgit Oline Kjerstad (SV), Rasmus Hansson (MDG) og André Skjelstad (V).
Photo:
Viktig samfunnsoppdrag
Frokostseminaret endte med en politikerdebatt ledet av Bellonas seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm. De diskuterte utformingen av samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr som ble vedtatt på stortinget tidligere i år.
– Jeg tar med meg lærdommer fra Råvareløftet til å svare på dette samfunnsoppdraget, sa Kristina Hansen fra Arbeiderpartiet i debatten.
Råvareløftet er et samarbeid mellom Bellona, Sjømat Norge, Aker BioMarine, Biomar, Cargill, Mowi, Nordnes, Ocean GeoLoop, Pelagia Hordafôr, Skretting og Zooca. Målet er å bidra til store kutt i klimagassutslipp, skape nye norske arbeidsplasser og videreutvikle havbruksnæringen. Gjennom rapporten «Hva skal laksen spise» som ble lansert i 2022 legger Råvareløftet fram over 130 forslag til tiltak som samlet kan skape store volumer og bærekraftgevinster på kort tid.
I år markerer Bellona 40 år som uavhengig miljøstiftelse. Under Arendalsuka inviterer vi til debatter og samtaler om noen av de viktigste klima- og m...
Bellona møttte i dag energiminister Terje Aasland for å overlevere anbefalingene fra CCS-rundebordskonferansen 2026. Budskapet er tydelig: Norge må f...
Innsamlingsaksjonen til Miljøstiftelsen Bellona bar frukter, og organisasjonen unngår dermed konkurs. – Jeg takker ydmykt for støtten på vegner av he...
I natt traff en russisk drone et lager for brukt atombrensel ved Tsjornobyl. Det er akkurat denne typen hendelser Bellona har brukt nesten førti år p...