Miljøstiftelsen Bellona har etablert Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Norrøna, UiT Norges arktiske universitet, Lofotrådet og Blue Harvest Technologies har alle inngått samarbeidsavtaler og er tilknyttet senteret.

På kaikanten i Kabelvåg ligger anlegget som Bellona fremover skal utvikle til et Senter for Marin Restaurering. Her skal miljøstiftelsen samarbeide med forskere, teknologiutviklere, næringsliv og lokalsamfunn for å adressere en av Europas største økosystemkriser.  

Denne krisen har i stillhet fått utspille seg langs kysten av Nord-Norge. Siden 70-tallet har et område på 5000 kvadratkilometer gått fra frodig tareskog til kråkebolleørken langs kysten mellom Nord Trøndelag til Kirkenes. Kråkebollenes inntog skyldes primært tidligere tiders overfiske av kråkebolle-predatorer som torsk og steinbit.

Etableringen av Senter for Marin Restaurering er en storsatsing for Bellona, og bygger på en erkjennelse av naturvern alene ikke lenger er nok hvis vi skal løse klima- og miljøkrisen. Heldigvis er marin naturrestaurering mulig. En rekke teknikker og teknologier har vist gode resultater, og utfordringen fremover blir å utvikle et felles system for storskala marin restaurering.  

Derfor vil Senter for Marin Restaurering bringe sammen ulike aktører i Kabelvåg for å sammen skape felles systemer og løsninger. Norrøna har som næringslivspartner bidratt med finansiering for å realisere Senter for Marin Restaurering.

Hovedmål for Senter for Marin Restaurering

Forskning

• Infrastruktur og tilrettelegging for forskning og utvikling.
• Tilrettelegging for feltforsøk knyttet til restaurering og marin miljøovervåkning.

Teknologiutvikling

• Tilby testfasiliteter for relevant teknologi innendørs og i felt.
• Legge til rette for at teknologiutviklere sammen kan prøve ut ny teknologi.
• Hjelpe oppstartsbedrifter med sparring og kompetanse.

Informasjonsdeling

• Etablere en internasjonal møteplass for marin restaurering.
• Informere journalister og turister om marin restaurering.
• Knytte senterets aktiviteter til lokal kunnskap og lokale behov.
• Utvikle samarbeidsprosjekter med lokale og regionale kunnskapsmiljøer.

Kvantifisering

• Kvantifisere resultater av marin restaurering med et særlig fokus på effekter knyttet til karbonlagring og biodiversitet.
• Bidra til etablering av kriterier for teknologi og praksis som bidrar til varig marin restaurering.
• Bidra til informasjonsgrunnlag for å etablere finansieringsmekanismer for storskala marin restaurering.

Enorme gevinster

Samfunnsgevinstene ved å restaurere kråkebolleørkenen langs kysten av Nord-Norge er enorme. Forskere i NIVA anslår at hvis vi lykkes med å restaurere den norske tareskogen vi har mistet, så vil det gi:  

• En økning på 50 000 tonn stor fisk, 

• en engangslagring av CO2 på 12 millioner tonn, 

• og en årlig lagring på 1,2 millioner tonn etter det.  

En km2 restaurert tareskog er beregnet å skape verdier for det norske samfunnet tilsvarende 77 millioner kroner årlig. Samlet vil området gi 350 mrd i verdier tilbake til samfunnet hvis det blir restaurert. Når Bellona nå oppretter et senter i Nord-Norge er visjonen å bringe tilbake verdier til samfunnet, samtidig som vi og våre partnere bidrar til å løse en av Europas glemte økosystemkriser og øke blå CO₂-lagring.

Mer om tallene

Tallene er hentet fra Aron M. Eger et al. (2023). De er basert på tarearter (genus Laminaria og Saccharina) i det nordøstlige Atlanterhavet.

Verdien er beregnet til 71 000 USD per år og er knyttet til følgende økosystemtjenester levert av tareskogen: karbonfangst og -lagring, næringsstoffhåndtering og fiskeri.

Disse tallene er konservative og inkluderer ikke verdien av turisme eller andre sosioøkonomiske tjenester som også er forbundet med tareskogen.

Tallene knyttet til en økning i 50.000 tonn stor fisk i året er hentet fra Niva sin rapport fra 2021.

Arena for samarbeid

Bellonas visjon for Senter for marin restaurering er derfor ikke bare knyttet til forskning og teknologiutvikling. Det innebærer også å tilrettelegge for samarbeid og næringsmuligheter for en lang rekke aktører som er opptatt av en bærekraftig utvikling langs kysten av Norge.  

For å lykkes med storskala marin restaurering i Norge vil det være avgjørende å mobilisere sentrale næringer langs kysten og kompetansemiljøer knyttet til bærekraftig utvikling. Samtidig vil det være viktig å informere og engasjere et bredt publikum, både her hjemme og der ute.  

Tareskogens tilbakegang skjer nemlig over alle kontinenter. I løpet av de siste 50 årene har 40–60 prosent av tareskogene blitt ødelagt, og utviklingen fortsetter med årlige tap av global tareskog på 1,8 prosent.  

En rekke tilnærminger

For å få tilbake tareskogen kan man blant annet knuse, fjerne, høste eller kalke kråkebollene (se faktaboks for full oversikt). Det er en betydelig utfordring av mange av disse tilnærmingene ikke koordineres. De utføres gjerne av små aktører med begrensede ressurser, og over et begrenset tidsrom. Det er også lite kunnskap om hvordan ulike teknikker og teknologier best kan kombineres i en ressurseffektiv storskala tilnærming til marin restaurering. 

Senter for Marin Restaurering vil over tid teste disse tilnærmingene og forsøke å på systematisk vis finne de enkelttilnærmingene eller en kombinasjon av tilnærminger som fungerer best, og som kan skaleres opp.  

Tilnærminger til marin restaurering

Som vist i illustrasjonen over finnes det en rekke tilnærminger til å bekjempe kråkebollene. Disse inkluderer: 

1. Knusing: Frivillige dykkere arrangerer dugnader for å knuse kråkeboller flere steder i landet. 
2. Fjerning: Flere aktører i både næringslivet og forskningsmiljøet vurderer også mulighetene for å øke fangsten av kråkeboller ved hjelp av undervannsbåter (ROV-er) og droner.
3. Kalking: Forsøk har vist at bruk av brent kalk kan være en effektiv metode for å kvitte seg med store mengder kråkeboller på kort tid. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på miljøkonsekvensene brent kalk kan ha på andre pigghuder i nærområdet. 
4. Høsting: Ved å skape en industri rundt kråkeboller ansees dette som et tiltak for å minke bestanden. Rogna til kråkebollen, også kalt uni, er kjent for å være en delikatesse og produktet kan ha en kilopris opptil 5-6.000 kroner.
5. Samling: For å redusere eller høste store bestander av kråkeboller, har forskere tatt i bruk agn for å tiltrekke seg kråkeboller i områder hvor tareskog er begrenset, men der  kråkebollene er tallrike. 
6. Tilbakeføring av predatorer: Et tiltak som forskere har foreslått er å fysisk sette ut predatorer og oppdrette «no fishing zones». 
7. Vekst: En ny tilnærming kalt «grønn grus» innebærer å ta små steiner, dyrke taresporer på dem i laboratoriet, og deretter spre disse steinene i naturen.