Råvareløftet- et blågrønt fôrum er en samarbeidsplattform mellom sentrale aktører i det norske matsystemet og Miljøstiftelsen Bellona. Bellonas arbeid på bærekraftig fôr ble startet i 2020 da samarbeidsplattformen Råvareløftet ble lansert av Bellona og fôrprodusenter i blå sektor. Dette arbeidet resulterte i rapporten «Hva skal laksen spise» i 2022. Plattformen er fra 2025 utvidet med matprodusenter på landbrukssiden – grønn sektor.

Med Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr har regjeringen etablert ambisiøse mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034 og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemet. Samtidig skal samfunnsoppdraget bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediens-industri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

En av ambisjonene for samarbeidsplattformen er å være en naturlig dialogpartner for Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Fôrbransjen ønsker å bidra og vil ha en nøkkelrolle for å sikre at Samfunnsoppdraget lykkes. Samtidig er den avhengige av at det kommer inn aktører i råvareleddet som kan stå for selve produksjonen av de nye råvarene.

Mat er en del av beredskapen og en høyere andel norskproduserte fôrråvarer er en viktig del av dette. Tettere samarbeid på tvers av sektorene er helt avgjørende for at maten vi produserer blir mer bærekraftig.

Råvareløftet- et blågrønt fôrum har definert tre temaer som spesielt viktig i det videre samarbeidet:

• Industrialiseringen som vil være nødvendig for å fase inn nye råvarer i relevante volum.
• Det er avgjørende med reelle klimakutt og miljøforbedringer fra fôrråvarer, uavhengig av opprinnelsesland, samtidig som fiskens og dyras ernæringsmessige behov blir ivaretatt.
• Det er nødvendig med rammevilkår som gir fôrindustrien gode forutsetninger til å levere på prioriterte samfunnsmål, inkludert tilgang til nødvendige bioressurser og energi.

Bellonas partnere i Råvareløftet- et blågrønt forum:

Norsk Kylling

eier en helintegrert verdikjede for kyllingproduksjon. Bedriften er heleid av REMA1000 og er lokalisert i Trøndelag. Norsk Kylling har leveringsavtale med 142 bønder i hele Midt-Norge som til sammen produserer 14 millioner slaktekyllinger per år. Norsk Kylling jobber målrettet for å redusere klimafotavtrykket i hele verdikjeden og har blant annet satt seg mål om 100% soyafritt fôr med 50% reduksjon av klimagassutslipp og 30% reduksjon i arealbruk innen 2030. For å nå disse målene er det avgjørende å utvikle og ta i bruk nye og mer bærekraftige fôrråvarer.

Nortura

er en av Norges største matprodusenter, med Gilde og Prior som sine største og mest kjente merkevarer. Nortura er bondens eget selskap og et samvirke som eies av 16 000 norske bønder. Nortura sier det er sitt ansvar å utvikle næringen i en mer fremtidsrettet og bærekraftig retning og at de er forpliktet til å bidra til jordbrukets klimaavtale om å kutte eller binde 5 millioner tonn CO₂-ekvivlenter innen 2030.

BioMar

er et norsk næringsmiddelselskap som utvikler, produserer og selger fôr til fiskeoppdrett i Norge. BioMar har fabrikker i Myre og på Karmøy, F&U avdeling i Trondheim og distriktskontorer langs heler kysten. BioMar sier at «Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr setter en tydelig retning for å styrke robusthet, klimaansvar og naturhensyn i norsk fôrnæring. I dag bygger produksjonen på et etablert sett bioressurser som pelagisk fisk, hvete og soyabønner, og det er klokt å diversifisere råvaregrunnlaget med nye bioressurser eller forbedrede varianter, for eksempel gjennom regenerativt jordbruk. Regjeringens mål om bærekraftige fôrråvarer innen 2034 krever klare definisjoner, gode målemetoder og tydelig styring av omstillingen. BioMars engasjement i «Råvareløftet – et blå-grønt fôrforum» viser vår ambisjon om råvarer som tilfører reelt bærekraftige næringsstoffer til framtidens fôr».

Cargill

etablerte seg i Norge i 2015 med oppkjøpet av EWOS.Cargill har tre fôrfabrikker i Norge, samt et F&U senter i Dirdal. For Cargill i Norge er det viktig å bidra til utviklingen av bærekraftige fôrråvarer som reduserer klimaavtrykket og styrker forsyningssikkerheten. Cargill sier at de «gjennom Råvareløftet -et blågrønt fôrum samarbeider på tvers av havbruk og landbruk for å fremme innovative løsninger som gjør norsk matproduksjon mer bærekraftig». Med sin globale erfaring og ekspertise innen ernæring og råvareutvikling ønsker Cargill å være en pådriver for industrialisering av nye, bærekraftige ingredienser til norsk fôrproduksjon.

MOWI

er et av verdens største sjømatselskaper. Hovedkontoret ligger i Bergen, og de har fôrfabrikker på Fosen i Trøndelag og i Skottland. Bærekraftige innkjøp av fôrråvarer er en nøkkelkomponent i deres bærekraftstrategi, ettersom det reduserer risikoen og volatiliteten i forsyningskjeden for råvarer og er et viktig tema for deres interessenter. MOWIs strategi inkluderer å sikre full sporbarhet av fôrråvarene sine, overholde sertifiseringer for bærekraftige innkjøp, bruke fôr som fører til lavere fôrforbruk samt redusere klimaregnskapet til fôrråvarene.

Skretting

er en global leder innen produksjon av fiskefôr til havbruksnæringen. Skretting har produksjonsanlegg i 18 land, inkludert tre fabrikker i Norge. Hovedkontoret ligger i Stavanger. Skretting sier at de «med handlekraft, samarbeid og åpenhet skal gjøre bærekraft enklere og mer effektivt for kunder og leverandører. Skretting gjør dette gjennom sin ACT (Action, Connection og Transparency), en global forpliktelse for å nå bærekraftmål i sjømatnæringen. Dette forplikter hele fiskefôrkonsernet til å hjelpe kundene å nå deres bærekraftmål med å prioritere konkrete, målrettede tiltak som gir miljømessige og gevinster, å samarbeide med hele verdikjeden for å nå bærekraftmål raskere, og å dele kunnskap og data for å kunne ta bedre beslutninger.»

Sjømat Norge

er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen og representerer 900 medlemsbedrifter innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service, sjømatrederi og fiskehelse. Sjømat Norge jobber for mer bærekraftig fôr ved å utvikle nye råvarekilder og redusere miljøbelastningen fra fôrproduksjon. Sjømat Norge sier at «det fremover trengs fôringredienser med lavere klima og miljøpåvirkning, som mikroorganismer, bløtdyr, krepsdyr og annen biomasse fra lavtrofiske nivåer. Også insekter og bioteknologisk omdanning av skog og gress til protein kan bidra til å redusere behovet for tradisjonelle råvarer, som soya og andre vegetabiler. Det vil også redusere behovet for fiskemel, der råstofftilgangen er begrenset. Samtidig vil økt bruk av restråstoff, pelagiske råvarer og sirkulære løsninger styrke ressursutnyttelsen og bidra til mer klimavennlig matproduksjon».