Regjeringen har lagt frem klimaplan for 2021 til 2030. Bellona har en rekke innspill til klimaplanen og skal delta på høring i Stortinget 2. februar.

Bellonas anbefalinger:

• Legge frem en plan for næringspolitikk som i langt større grad legger til rette for innovasjon på klima- og miljøløsninger.
• Åpne for at Enova kan gi støtte til utslippsreduserende tiltak også i kvotepliktig sektor.
• Konkrete virkemidler for hvordan realisere 8-10 nye fangstanlegg innen 2030.
• Opprette et utvalg for å analysere og anbefale virkemidler som kan legge til rette for negative utslipp.
• Mer spesifikke tiltak for å øke karbonlagringen i naturlige økologiske systemer
• Konkrete virkemidler, f.eks. investeringsstøtte, for omstilling av sjøfart og fiske.
• Sette et tydelig nullutslippsmål for alle havbruksanlegg.
• Sette av forskningsmidler spesifikt til ny industriutvikling på fôr og biogent karbon.

– Å utelate industrien er en tabbe

Paris-avtalen, IPCCs 1,5-gradersrapport og EUs klimamål har gjort utslippsreduksjoner og lavere miljøpåvirkning over tid obligatorisk, som en license to operate. Bellona mener meldingen i for liten grad tar konsekvensen av dette. Utvikling av industrielle løsninger for nullutslipp og negative utslipp krever investeringer i et hjemmemarked for slike teknologier. Dete vil legge grunnlaget for ny verdiskaping når kvoteprisen er ventet å stige betydelig frem mot 2030 – opp mot €90 per tonn CO₂, ifølge Platts. Derfor trengs en helhetlig politikk som inkluderer kvotepliktig industri.

– Den største mangelen i denne planen er industrien. Her ligger de virkelig store mulighetene for norsk teknologiutvikling og verdiskaping over det neste tiåret. Vi må posisjonere oss for denne utviklingen, og benytte konkurransefordelene vi har i Norge til å utvikle løsninger for et globalt marked. Å utelate industrien fra en slik plan er en tabbe, sier Bellona-stifter Frederic Hauge til E24.

Bellona anbefaler Stortinget be Regjeringen om å legge frem en plan for en næringspolitikk som i langt større grad legger til rette for innovasjon på klima- og miljøløsninger med globalt markedspotensial. Bellona anbefaler også å be Regjeringen om å åpne for at Enova kan gi støtte til utslippsreduserende tiltak også i kvotepliktig sektor.

Offentlige anskaffelser og CO2-avgift vil gi utslippskutt i transportsektoren

Satsingen på videre utslippskutt i veitransport er riktig og legger til rette for videre utslippskutt. Også for ferger og hurtigbåter tas det gode grep som vil kutte utslipp gjennom 2020-tallet. Her har vi sett tydelig hvordan offentlige anskaffelser kan drive gjennom endring, som både kan være miljømessig god og økonomisk lønnsom. Økt CO₂-avgift er også et sterkt signal som vil bidra til omstillingen.

Karbonfangst og –lagring trenger fortsatt støtte

En klimaplan frem til 2030 burde inkludere en plan for utrulling  av karbonfangstprosjekter i stor skala for å følge opp Langskip. Både EU og Nederland har finansieringsordninger for fullskala utbygging av CO₂-fangst både i og utenfor kvotepliktig sektor. Også i Norge er det behov for midler til utvikling av nye fangstprosjekter og en finansieringsordning for de neste prosjektene – f.eks. gjennom et CCS-fond, slik Norsk Industri forstlår. Bellona anbefaler derfor Stortinget be Regjeringen om konkrete virkemidler for hvordan realisere 8-10 nye fangstanlegg innen 2030.

– Nå som Langskip er en realitet, ventet vi at regjeringen vil følge opp med en plan for de neste fangstanleggene. Det er en stor mangel og henger dårlig sammen med det de omtalte som tidenes klimasatsing for bare få måneder siden, sier Frederic Hauge til E24.

Negative utslipp må adresseres tydeligere

I Klimaplanen er karbonnegative løsninger fragmentarisk omtalt. Planen mangler et helhetlig perspektiv på hva slike løsninger kan bidra med for å nå nasjonale klimamål, hvordan slike løsninger skal realiseres. Bellona anbefaler Stortinget be Regjeringen opprette et utvalg for å analysere og anbefale virkemidler som kan legge til rette for negative utslipp.

En ny mulighet for negative utslipp er hydrogenproduksjon på biogass med CCS. Med tilgang på nok biogass til riktig pris, kan man kombinere produksjon av en energibærer med å ta store mengder CO₂ ut av kretsløpet. Med Langskip på plass kan en rekke slike løsninger utvikles fremover.

Videre har naturlig karbonbinding i jord og i terrestrisk og akvatisk vegetasjon betydelig potensial. Selv om klimaplanen inneholder tiltak for økt karbonbinding i norsk skog, mener Bellona potensialet for annen karbonbinding ikke kommer godt nok frem gjennom meldingen. Bellona anbefaler Stortinget be Regjeringen om mer spesifikke tiltak for å øke karbonlagringen i naturlige økologiske systemer.

Økt biodieselbruk er et kostbart og usikkert tiltak i mange sektorer

Bellona mener nye omsetningskrav for biodiesel, f.eks. til bygg og anlegg, er feil vei å gå. Erfaringene med bruk av biodrivstoff de siste 15 årene har vist at mange biodrivstoff har gitt usikker eller tvilsom klimaeffekt. Samtidig har bio-ressurser til energiformål ofte ikke blitt brukt der de kan gi størst miljøeffekt i overgangen til et nullutslippssamfunn. Frem mot 2030 vil det være viktig at norsk biodrivstoff-politikk er harmonisert med oppdatert kunnskap om miljøeffekter av ulike kilder til biodrivstoff. Bærekraftig biomasse må også behandles som en høyst begrenset ressurs, som må brukes der den gir størst miljøgevinst, og i sektorer som er hard to decarbonize.

Bellona mener en videre satsing på biodiesel er problematisk siden det ikke gir noen teknologisk omstilling som sikrer utslippsreduksjoner også på lengre sikt. Det er også betydelig risiko knyttet til endring i hvordan utslipp fra bio-basert materiale regnes, noe som det nå ses nærmere på i EU-systemet.

Ettersom biomasse er en begrenset ressurs og må brukes der få alternativer eksisterer, stiller Bellona spørsmål ved planen for omsetningskrav i skipsfart og bygg og anlegg, og ingen plan for prioritering av mer biodrivstoff til luftfarten.

Skipsfarten trenger mange flere tiltak

Utover ferger og hurtigbåter er det få virkemidler tilgjengelig for skipsfarten. Ambisjonen om å halvere utslipp innen sjøfart og fiske står fast, sier meldingen, men tar ingen videre grep for å realisere denne ambisjonen. Planen har heller ikke effektberegnet dette. Kystfiskeflåten gis ingen insentiver til ombygging eller nybygg av utslippsfrie løsninger, selv om teknologien er demonstrert og fungerer. CO₂-avgift er en effektiv pisk, men sektoren trenger også støtte for å kunne bære store investeringer. Bellona anbefaler Stortinget be Regjeringen om å komme tilbake med konkrete virkemidler, f.eks. investeringsstøtte, for omstilling av sjøfart og fiske.

Bellona vil også fremme et tiltak med potensial for utslippskutt opp mot 15 prosent, avhengig av tilstand. Et begrodd skrog er langt mer energikrevende å skyve gjennom vannet, og krav til rengjøring av skrog kan derfor redusere energiforbruk betydelig. I tillegg har skrogrengjøring et viktig miljøaspekt, ved at det reduserer potensialet for spredningen av fremmede arter. Dette er av betydning både langs norskekysten og ved internasjonal skipsfart.

Havbruk som vekstnæring må vokse bærekraftig

Gitt Norges rolle som havnasjon og sjømatnasjon, og statsministerens initiativ til et internasjonalt havpanel, mener Bellona at klimaplanen tar altfor få grep for omstilling av både skipsfart og havbruksnæringen. I havbruket vil Regjeringen «ta sikte på» å innføre krav om nullutslipp for servicefartøy «der forholdene ligger til rette for det». Bellona anbefaler Stortinget be Regjeringen sette et tydelig nullutslippsmål for alle havbruksanlegg, hvor anlegg som er mer utfordrende å elektrifisere tilgodeses med en lengre innfasingsperiode.

Fotavtrykket til norsk laks er i svært liten grad knyttet til produksjonsutslipp i Norge – fôr og flytransport er de to store driverne. Sammen med Sjømat Norge og en rekke aktører innen fôr har Bellona startet Råvareløftet, for å finne løsninger på fôrproblemet. Det vil kreve store investeringer i FoU for å realisere potensialet for norskprodusert lavutslippsfôr. Meldingen nevner også industripotensialet i biogent karbon fra alger og annen akvatisk virksomhet. Bellona anbefaler Stortinget be Regjeringen om å sette av forskningsmidler spesifikt til ny industriutvikling på fôr og biogent karbon.

Les mer

Bellona deltar i videohøring i Stortinget 2. februar.

Gå til Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 (regjeringen.no)

Last ned vårt høringssvar: Høringsnotat-Bellona-Klimaplan 2021-2030