– Dagens enighet sikrer helt nødvendig forutsigbarhet for industrien. Men det er ikke til å komme unna at rammevilkårene er svekket, sier Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Bellona.

Norske myndigheter, bransjeorganisasjoner og fagforeninger har kommet til enighet om framtiden for den norske CO₂-kompensasjonsordningen, gjeldende fra 2024 til 2030. Ordningen skal bidra til energieffektivisering og reduksjon i utslipp av klimagasser.

Bellona har tidligere kritisert regjeringen for å gjøre uforutsette og radikale endringer i kompensasjonsordningen, som er et av de viktigste rammevilkårene for norsk prosessindustri. 

– Regjeringen strammet inn på kompensasjonsordningen uten forvarsel i statsbudsjettet for 2023, og videre i statsbudsjettet for 2024. Det skaper problemer for klimaprosjekter og investeringsviljen i norsk prosessindustri, sier Melvær.

Skal hindre karbonlekkasje

Norsk prosessindustri baserer seg på CO₂-fri vannkraft, men må likevel betale et vesentlig CO₂-påslag i kraftprisen, fordi Norge er påkoblet det europeiske strømmarkedet, der CO₂-intensiv kull- og gasskraft setter prisen. CO₂-kompensasjonen er innført for å hindre karbonlekkasje; altså at europeisk industri flytter til land der det er gratis å slippe ut CO₂.

Dagens avtale mellom industrien og myndighetene sikrer forutsigbarhet for industrien fram mot 2030. 

– Det er en lettelse for industrien at dette nå har kommet på plass og at klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har prioritert saken høyt i sin tid som statsråd. Det er også positivt at ordningen nå – endelig – kobles til klimatiltak. Det er noe Bellona har jobbet for lenge, sier Melvær.

Avtalen innebærer likevel at industriens rammevilkår står vesentlig svekket sammenlignet med der de var for bare to år siden. Fornybar kraft til en overkommelig pris har lenge vært Norges viktigste konkurransefortrinn. Nå er både kraftprisene vesentlig høyere og CO₂-kompensasjonen svekket. I tillegg kommer konkurranse fra subsidiepakker i utlandet, som USAs Inflation Reduction Act.

– Holdningen fra norske myndigheter til grønn industri er generelt passiv. Der andre land tar store grep, står Norge på sidelinjen og ser på at resten av verden stikker av med grønn verdiskaping og arbeidsplasser. En forutsigbar CO₂-kompensasjon er viktig, men endrer ikke dette bildet, sier Melvær.