– Selv om klimakampen ser verre ut nå, enn for 10 år siden, så er det flere av løsningene som ser bedre ut, sa Frederic Hauge da han gjestet Vitensenteret Campus Ås for å snakke om hvordan vi kan ivareta menneskets behov og samtidig ivareta tålegrensen til naturen og planeten.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sin målsetning med Innovasjonsdagen var å gi studentene, næringsliv, industri og offentlig sektor innsikt i utfordringer de kan møte i arbeidet med det grønne skiftet – og vise frem løsninger.

Går via EU for å skape endringer i Norge

Bellonas Frederic Hauge, som var invitert som Key Note har flere tiårs erfaring med å jobbe frem miljø- og klimaløsninger og med å vise myndigheter og næringsliv hvordan ting kan løses. Og ikke minst, påvirke styresmaktene til å lage rammebetingelser som gjør det mulig å satse på miljø- og klimaløsninger, både i Norge og EU.

– Vi har erfart at det er ganske meningsløst å krangle med olje- og energidepartementet om hva energidirektivet skal være, så Bellona drar heller ned på EU-kommisjonens kontor i Brussel hvor vi blant annet har hjulpet dem med å lage EUs offshoredirektiv, sa Hauge med et smil.

Han fortalte også om hvordan Bellona løftet karbonfangst og -lagring (CCS) opp på dagsordenen i EU.

– Uten karbonfangst og -lagring er det helt umulig å nå klimamålene. Og uten å kombinere CCS med nye måter å produsere biomasse på, så klarer vi heller ikke å reversere utslippene, sa Hauge.

Prekært å prioritere

Hauge var tydelig på at en av nøkkelutfordringene i det grønne skiftet er prioritering av ressurser, slik at man ikke kaster bort verdifull tid og penger – og ender opp som hinder for mer effektive løsninger.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å bidra til at både finanssektoren, næringslivet og det offentlige bruker pengene på de klimaløsninger som reduserere utslippene mest effektivt. Et eksempel på det motsatte er når når politikerne, hver gang de skal få statsbudsjettet til å gå opp, kjører på med mer biodiesel i transportsektoren. Dette er jo en sektor som, kanskje med unntak av shipping og fly, kan og skal elektrifiseres. Det løser ingenting annet enn å bruke en knapp ressurs som kunne gjort en reell forskjell andre steder, sa han.

Bellonas bioøkonomi-satsning

Bellonas arbeid med bioøkonomi, bioteknologi og økosystemtjenester var naturlig nok hovedfokus, og Hauge presenterte noen av Bellonas prosjekter:

Råvareløftet

Samarbeidsprosjektet med havbruksnæringen om å akselerere produksjon av nye norske råvarer og fôr. Kandidatene er mange; fra alger, krill, raudåte og insekter til produkter fra bakterier og sopp og kanskje gress, til biprodukter fra animalsk og vegetabilsk produksjon,

Enzyclic

Samarbeidsprosjektet med blant andre NMBU om å utvikle nye teknologiske løsninger for å resirkulere plast. Teknologien kan gi mindre utslipp av klimagasser, bedre ressursutnyttelse og fremtidsrettede muligheter for norsk industri

Ocean Forest

Etablert av Bellona og Lerøy ut ifra en felles visjon om å øke matproduksjon fra havet på en bærekraftig måte ved å høste på lavere nivå i næringskjeden. Ocean Forest er i dag en av Europas største tare-produsenter.

Sahara Forest Project

Etablert av Bellona og tre partnere med en visjon om å gjøre ørkenen grønn og skape et drivverdig system for å dyrke mat. SFP bruker det vi har nok av; ørken, saltvann, sol og CO2, til å produsere det vi trenger mer av; ren mat, energi, ferskvann og grønne arbeidsplasser.

Se innslag fra presentasjonen av Sahara Forest Prosject:

Avslutningsvis deltok Bellona-stifteren i en panelsamtale med Siri Fjellheim, fungerende rektor NMBU, Hilde Holdhus, Sarisa og Annette Alstadsæter, Skatteforsk, NMBU. Samtalen modererte Katharina Asting, Aggrator. Der ble det blant annet diskutert hva som skal til for å få studenter til å velge bærekraftstudier.