
Svaret på Vestens mineralbehov ligger på land – ikke på havbunnen
Dette innlegget av Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Miljøstiftelsen Bellona og representant i EU-ekspertgruppen tilknyttet EIP Raw Materials, bl...
Nyheter
Publiseringsdato: 15. november, 2022
Skrevet av: Ingrid Kristensen Hauge
Nyheter
Bellonas hovedpoeng under høringen:
– Det må unngås at målet om sirkularitet bidrar til uforutsette problemskifter – altså at man løser ett miljøproblem bare for å skape et annet. Eksempelvis vil det være lite gunstig for klimaet med bioplast hvis råstoffet er palmeolje. Det vil også være lite gunstig å bruke CO2 til å lage syntetisk flydrivstoff, selv om dette vil være «å bruke karbonet en gang til» før det dumpes i atmosfæren, spilte teamleder for materialer og industri i Bellona, Martin Melvær, inn.
I høringen påpekte Bellona hvordan flere av punktene i representantforslaget bør forbedres, for å sikre at man unngår denne typen problemskifter.
Mange mineraler er sentrale for grønn omstilling. Det er behov for økt utvinning, bearbeiding og resirkulering av slike kritiske råvarer.
– Bellona støtter høringsforslaget om bedre kartlegging av behovet for, og tilgangen på, mineraler og sjeldne jordarter i Norge. Grønnere gruvedrift på land i Norge kan gi viktig råstoff til bygging av vindmøller, solceller og batterier. Med bakgrunn i dette har Bellona foreslått at Norge bør fremme etablering av kritiske råvarer som en egen IPCEI, altså et Important Project of Common European Interest, fremmet Melvær.
Flere av tiltakene på høring omfattet insentiver for bruk av resirkulert råstoff i nye byggevarer. Dette er viktig for å få i gang nye sirkulære markeder. For eksempel vil et krav om innblanding av resirkulert råstoff i ny betong kunne bidra til at betong- og gruveavfall som i dag ender på deponier, i stedet blir utnyttet. Dette vil både kutte klimagassutslipp forbundet med betongproduksjon, som utgjør 8 prosent av verdens klimagassutslipp, og redusere miljøproblemene forbundet med deponering.
Bellona løftet noen viktige spørsmål i tilknytning til dette. Blant annet hvordan kravene bør differensiere mellom ulike materialer, for å gi høyest mulig miljøgevinst, og for å unngå utilsiktede negative effekter.
Høringsforslaget omfattet en satsing på digitale materialbanker for byggematerialer og en digital markedsplass for overskuddsmasser.
– Bellona etterlyser en tilsvarende digital satsing for å stimulere til økt bruk av restråstoff i norsk bioøkonomi. Dette bør ikke kun styres av markedskrefter. Det bør ligge til grunn et politisk forankret verdihierarki. Myndighetene må legge føringer for bruk av bioressurser på tilsvarende måte som for andre knapphetsgoder. Bellona mener at Bionova bør få en koordinerende rolle i dette. Bionova bør i tillegg få ansvar for en sektorovergripende revisjon og modernisering av regelverket. Målet skal være økt sirkularitet og ressursutnyttelse, oppfordret han.
Dette innlegget av Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Miljøstiftelsen Bellona og representant i EU-ekspertgruppen tilknyttet EIP Raw Materials, bl...
– Økt mattrygghet vil kreve at vi gjennomfører den største omstillingen av matsystemet i moderne tid, sa Joakim Hauge, Bellonas internasjonale leder ...
Bellona publiserte nylig en rapport om «Klimamyter i sosiale medier» som avdekker at det er mellom 37-48% klimamyter og feilinformasjon i Motvind Nor...
Klimaendringer er vår tids langsiktige eksistensielle trussel. Samtidig har Norge umiddelbare sikkerhetsutfordringer. – EU skal både trygge og omstil...