Bellonas program på Arendalsuka 2026
I år markerer Bellona 40 år som uavhengig miljøstiftelse. Under Arendalsuka inviterer vi til debatter og samtaler om noen av de viktigste klima- og m...
Nyheter
Publiseringsdato: 15. november, 2022
Skrevet av: Ingrid Kristensen Hauge
Nyheter
Bellonas hovedpoeng under høringen:
– Det må unngås at målet om sirkularitet bidrar til uforutsette problemskifter – altså at man løser ett miljøproblem bare for å skape et annet. Eksempelvis vil det være lite gunstig for klimaet med bioplast hvis råstoffet er palmeolje. Det vil også være lite gunstig å bruke CO2 til å lage syntetisk flydrivstoff, selv om dette vil være «å bruke karbonet en gang til» før det dumpes i atmosfæren, spilte teamleder for materialer og industri i Bellona, Martin Melvær, inn.
I høringen påpekte Bellona hvordan flere av punktene i representantforslaget bør forbedres, for å sikre at man unngår denne typen problemskifter.
Mange mineraler er sentrale for grønn omstilling. Det er behov for økt utvinning, bearbeiding og resirkulering av slike kritiske råvarer.
– Bellona støtter høringsforslaget om bedre kartlegging av behovet for, og tilgangen på, mineraler og sjeldne jordarter i Norge. Grønnere gruvedrift på land i Norge kan gi viktig råstoff til bygging av vindmøller, solceller og batterier. Med bakgrunn i dette har Bellona foreslått at Norge bør fremme etablering av kritiske råvarer som en egen IPCEI, altså et Important Project of Common European Interest, fremmet Melvær.
Flere av tiltakene på høring omfattet insentiver for bruk av resirkulert råstoff i nye byggevarer. Dette er viktig for å få i gang nye sirkulære markeder. For eksempel vil et krav om innblanding av resirkulert råstoff i ny betong kunne bidra til at betong- og gruveavfall som i dag ender på deponier, i stedet blir utnyttet. Dette vil både kutte klimagassutslipp forbundet med betongproduksjon, som utgjør 8 prosent av verdens klimagassutslipp, og redusere miljøproblemene forbundet med deponering.
Bellona løftet noen viktige spørsmål i tilknytning til dette. Blant annet hvordan kravene bør differensiere mellom ulike materialer, for å gi høyest mulig miljøgevinst, og for å unngå utilsiktede negative effekter.
Høringsforslaget omfattet en satsing på digitale materialbanker for byggematerialer og en digital markedsplass for overskuddsmasser.
– Bellona etterlyser en tilsvarende digital satsing for å stimulere til økt bruk av restråstoff i norsk bioøkonomi. Dette bør ikke kun styres av markedskrefter. Det bør ligge til grunn et politisk forankret verdihierarki. Myndighetene må legge føringer for bruk av bioressurser på tilsvarende måte som for andre knapphetsgoder. Bellona mener at Bionova bør få en koordinerende rolle i dette. Bionova bør i tillegg få ansvar for en sektorovergripende revisjon og modernisering av regelverket. Målet skal være økt sirkularitet og ressursutnyttelse, oppfordret han.
I år markerer Bellona 40 år som uavhengig miljøstiftelse. Under Arendalsuka inviterer vi til debatter og samtaler om noen av de viktigste klima- og m...
Bellona møttte i dag energiminister Terje Aasland for å overlevere anbefalingene fra CCS-rundebordskonferansen 2026. Budskapet er tydelig: Norge må f...
Innsamlingsaksjonen til Miljøstiftelsen Bellona bar frukter, og organisasjonen unngår dermed konkurs. – Jeg takker ydmykt for støtten på vegner av he...
I natt traff en russisk drone et lager for brukt atombrensel ved Tsjornobyl. Det er akkurat denne typen hendelser Bellona har brukt nesten førti år p...