Norge og EU har lansert en grønn allianse med ambisjoner om forsterket samarbeid på klima, energi og industri. Statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen signerte avtalen i Belgia mandag 24. april. – Avtalen er ikke–bindende og jeg sliter litt med å se hva som er nytt her, sier Bellona-stifter Frederic Hauge. 

EU og Norge har jobbet med avtalen i over ett år, og det har vært vanskelig å enes om oljeaktivitet i Arktis. EU ville ha ut Norges formuleringer om olje og gass, og heller ha forbud mot oljeaktivitet i Arktis. Olje- og gass er ikke en del av avtalen.  

– Det er pinlig at Norge presser EU for mer oljeaktivitet i Arktis, og synd at partene ikke kom til en enighet. Norge må godta et oljefritt Arktis, sier Hauge. 

Bellona har gått gjennom avtalen og her er kommentarene på flere av temaene.

Mangler konkrete virkemidler for norsk grønn industri

Bellona tror EU og Norges nye grønne allianse kan framskynde klimakutt for norsk og europeisk tungindustri. Det avhenger av at Norge satser på ny grønn politikk for industri, sier seniorrådgiver Olav Øye i Bellona. 

 – EU-kommisjonen vil sette mål om minst 50 millioner tonn årlig injeksjonskapasitet for CO2-lager innen 2030. Norge bør sette et eget mål for norsk sokkel på minst 50 millioner tonn i tillegg til dette, sier Øye. 

Legger opp til infrastruktur for karbonfangst 

Olav Øye Credit: Sissel Forsberg, Bellona

 – Bellona har fått gjennomslag for at EU og medlemslandene skal være med på å finansiere både CO2-fangst og infrastruktur for transport og lagring av CO2 i Europa, sier Øye i Bellona. 

Han mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Olje- og energiminister Terje Aasland må trappe opp innsatsen på hjemmebane.  

– Staten må bidra med finansieringssystem og rammeverk som reduserer risikoen for industrien, og som dermed gjør at bedriftene kan begynne å bygge CO2-fangstanlegg og CO2-lager. Vi har teknologi og kunnskap nok. Likevel er det fortsatt billigere og enklere å slippe ut CO2 enn å kutte utslipp, sier Øye. 

– Det er bra at EU endelig viser ambisjon på karbonfangst og –lagring og linker det til petroleumsproduksjon. Norge har det største potensialet for CO2-lager i Europa, Jonas Helseth.  

Karbonfangst- og lagring er en løsning Norge og EU vil samarbeide om for å redusere utslipp fra industri. CCUS-Forum, der Bellona spiller en nøkkelrolle, skal være utgangspunktet for videre arbeid. Norge og EU vil samarbeide om å videreutvikle europeiske markedsregler og infrastruktur for CO2-fangst, transport, bruk og lagring. 

– Det er naturlig at EU og Norge samarbeider om karbonfangst- og lagring. EU har store utslipp og Norge har gode lagerlokasjoner. Det er viktig at Norge får fart på CO2-lagringsprosjektene for å stille store volumer tilgjengelig for å kostnadseffektiv utslippsreduskjon for Europeisk industri, sier teamleder for karbonfangst- og lagring i Bellona, Eivind Berstad. 

– Vi er sterkt kritiske til bruk av CO2, som syntetisk drivstoff (e-fuel). Det har høyt energiforbruk og lav klimanytte. Det har ingenting med CCS å gjøre, fortsetter Berstad. 

Karbonfjerning  

Avtalen understreker at karbonfjerning vil spille en betydelig rolle for å nå klimamålene, og vil øke den naturlige karbonfjerningen og lagringen i naturen. 

– Karbonfjerning vil bare redusere konesentrasjonen av klimagasser i atmosfæren dersom karbonet lagres permanent. Derfor er industriell karbonfjerning mer sikkert, enn for eksempel skogplanting. Klimagasser må lagres permanent i geologiske reservoarer, sier Hauge. 

Vindkraft 

Credit: Thinkstockphotos

Bellona støtter det annonserte havvind-samarbeidet med nordeuropeiske EU-land. Bellona mener samtidig at EU og Norge må sørge for kraftnettutbygging som gjør at ny vindkraft kan transporteres dit den gir mest klimanytte.  

– Dersom EU og Norge binder opp for mye havvindkraft til for eksempel hydrogenproduksjon, kan dette føre til at det ikke blir nok kraft til sektorer som kan bruke strømmen direkte og med betydelig lavere energitap. Dette gjelder for eksempel transportsektoren, der vi trenger mye strøm til batterier som skal erstatte bensin og diesel, sier Bellona-stifter Frederic Hauge. 

Bærekraftige verdikjeder for råvarer og batterier 

– Det er bra at avtalen sikrer konkurranseevnen og motstandskraften til både Norge og EU ved å fokusere på mer lokale verdikjeder, sier Hauge. 

Bellona mener avtalen anerkjenner viktigheten av å sikre bærekraftige forsyningskjeder for kritiske råvarer og teknologier. Det er avgjørende for overgangen til en grønnere og mer digital økonomi, og for å gjøre europeisk industri robost og forutsigbar i tiårene som kommer. 

– Vi er spesielt glade for at Norge og EU også etablerer et strategisk partnerskap om bærekraftige verdikjeder for råvarer og batterier. Dette partnerskapet kan komme norsk metallsektor, batteriindustri og fastlandsøkonomi som helhet til gode ved å gi tilgang til viktige markeder og råvarer. Samtidig støtter det utviklingen av nye, bærekraftige teknologier og industrier utenfor oljesektoren. Den fremvoksende grafittfabrikken fra Vianode er et godt eksempel på hvordan dette partnerskapet kan fremme innovasjon og bidra til grønn økonomisk vekst, sier Hauge. 

Bærekraftig finans 

Lina Strandvåg Nagell, Sustainable Finance and Economy Manager, Bellona Europa

Avtalen slår fast viktigheten av samarbeid om bærekraftig finans, med fokus på EU og Norge som store donorer til internasjonal klimafinans. 

– Selv om avtalen repeterer tidligere ordlyd om viktigheten av fortsatt samarbeid på bærekraftig finans, er det lite som tyder på planlagt ny aktivitet på området for å sikre at vi faktisk når satte ambisjoner og mål. Et eksempel er målet om å mobilisere USD 100 miliarder årlig til utviklingsland, sier Lina Strandvåg Nagell, leder for bærekraftig finans i Bellona Europa. 

– Intensjoner uten forpliktelser eller planlagt handling forblir nettopp dette: intensjoner. Gitt avtalens fokus på viktigheten av finans i klimakampen, og Norge og EUs rolle, er det skuffende å se at partene ikke kommer med noen konkrete planer for samarbeid, sier Nagell. 

Norge trenger tiltak og rammeverk for mer sirkularitet 

Avtalen oppfordrer til mer sirkularitet gjennom resirkulering og gjenbruk av materialer, produkter og kritiske råvarer. Avtalen etterspør politiske tiltak, noe Bellona har savnet lenge.  

– Vi trenger mer sirkularitet. For eksempel er såkalt “urban mining” viktig, der en resirkulerer og gjenbruker råmaterialer og sjeldne jordarter fra eksisterende produkter som kastes. Likevel kan vi ikke resirkulere oss gjennom det grønne skiftet. Vi trenger mer mineralutvinning på fastlandet for å kutte ut bruk av fossile brensler, rulle ut den store batterisatsingen vi trenger og for å elektrifisere det som bør elektrifiseres. Europa, og spesielt Norge, har et stort potensiale for en grønnere mineralindustri. Vi i Bellona vil at Norge skal ta på ledertrøyen og vise vei, men politikk og rammeverk lar vente på seg, sier Hauge. 

Enighet om å redusere metan-utslipp 

Partene forplikter seg til å redusere atmosfæriske metan-utslipp med minst 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2020-nivå. Av den globale temperaturøkningen vi har sett til nå, som er på 1,1 grader, har metan alene bidratt til 0,5 grader Celcius av økningen.  

– Vi må ha to tanker i hodet på én gang, der vi både reduserer metan-utslipp og CO2-utslipp samtidig, særlig siden metan er en så potent klimagass, sier Hauge. 

Climate and Clean Air Coalition (CCAC) jobber aktivt for å redusere metanutslipp. Bellona er den eneste norske organisasjonen som er medlem av koalisjonen. CCAC ble grunnlagt i februar 2012 og koalisjonen er et frivillig partnerskap mellom myndigheter, internasjonale organisasjoner, næringsliv, sivilsamfunn og forskningsinstitusjoner. Målet er å forbedre luftkvalitet og å beskytte klimaet de kommende tiårene ved å redusere «short lived climate pollutants (SLP)», som for eksempel metan, på kryss av sektorer. Bellona har jobbet med SLPer siden klimatoppmøtet i København i 2009 og tatt til orde for å redusere disse drastisk. 

– CCAC har et svært viktig oppdrag i vår kamp for å nå Paris-avtalens mål og det er viktig at Norge og EU nå også forplikter seg til å redusere metanutslippene sammen, sier Hauge. 

Globalt havmiljø 

Det tar bare noen minutter før de første organimsmene begynner å feste seg til et skipsskrog som liger i ro i vannet. Denne båten har ligget i ro en stund.

I avtalen understreker Norge og EU at de vil samarbeide om å oppnå ambisiøse utslippskutt fra internasjonal skipsfart og minimere spredningen av fremmede arter via skip. Bellona anser denne spredningen som en av de største truslene mot havmiljøet globalt og har vært en pådriver for å løse dette klimaproblemet med å etablere Clean Hull Initiative.  

– Det er bra at begge sider vil forsterke samarbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) om å kutte utslipp og jobbe aktivt for proaktivt skrogrens, sier Hauge. 

Bellona har tatt initiativ til å samle aktører i den internasjonale skipsfartsnæringen for å samarbeide om å få på plass en global industristandard for proaktiv skrogrens. Ved å seile med rene skrog kan skipsfarten redusere sine årlige klimagassutslipp med bortimot 80 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer de totale utslippene fra et land som Hellas.