Lofoten – Barentshavet:

Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB) skal sammen med tilsvarende utredninger for fiskeri, skipsfart og ytre påvirkninger danne grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for området Lofoten – Barentshavet. Bellona er positiv til at det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for området, men er særdeles kritisk til at ULB er løsrevet i tid fra denne prosessen. Det betyr i korthet at man ikke får helhetlige vurderinger basert på samlet påvirkning og rammer for aktivitet ut i fra miljømål.

Hasardspill
Et annet sentralt punkt er det svake kunnskapsgrunnlaget utredningen bygger. Problemet med grunnlaget er at det for en rekke parametere ikke finnes data for nåsituasjonen. Det er f.eks. svært begrenset kunnskap om bunnforholdene i Barentshavet. Både topografi, flora og fauna er lite kartlagt. Bare få uker før høringsfristen utgår ble det oppdaget flere nye store korallrev. Det er også begrenset kunnskap om utbredelsen av viktige sjøfugl, fisk og sjøpattedyr som ikke er av kommersiell interesse.

Slik Bellona ser det vil det være hasardiøst å ta stilling til hvilke virkninger en evt. petroleumsdrift i området vil føre til så lenge det er så liten kunnskap om nåsituasjonen. Kunnskapshullene må tettes før det er mulig å gi gode konsekvensbeskrivelser av de aktiviteter det søkes å utrede konsekvensene av. Det bør således ikke trekkes avgjørende konklusjoner om bruken av området før den helhetlige forvaltningsplanen foreligger.

Lofoten – Barentshavet, laboratorium for uttesting av ny teknologi
Konsekvensutredningen poengterer at dersom det skal tillates petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet, så legges det til grunn at det ved normal drift skal være en driftsregularitet på minimum 95%, dvs. at det i 95% av tiden ikke skal være utslipp til sjø. Dette forutsettes til tross for at 85% driftsregularitet er vanlig på sokkelen i dag. Slik Bellona ser det, er det vel optimistisk å anta høyere driftsregularitet i dette området enn hva som er nåsituasjonen ellers på sokkelen. For å oppnå denne forbedringen i driftsregularitet, som vil gi lavere utslipp, må det tas i bruk ny teknologi som i beste fall er til utprøving i dag. Alternativt må helt ny teknologi skapes på kort tid. Bellona mener det ikke er grunnlag for å trekke den konklusjonen at utprøving av ny teknologi vil øke driftsregulariteten all den tid de fleste nye teknologier er belemret med en del barnesykdommer.

Bellonas konklusjon er i alle fall helt klar; per i dag finnes det ikke teknologi som er så godt utprøvd at den kan garantere de grunnleggende forutsetninger som ligger til grunn for helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet. Gjøres det med dagens teknologi betyr det at vi tar i bruk et av verdens mest ressursrike områder som laboratorium for uttesting av ny teknologi det per i dag finnes liten erfaring med. Det naturlige er her at petroleumsbransjen har bevisbyrden for at disse forutsetningene er oppfylt og at det i så måte ikke er tilstrekkelig kun å hevde at slik teknologi foreligger. Det medfører således ikke riktighet når det i konsekvensutredningens sammendrag hevdes at det ikke er identifisert sentrale kunnskapshull for å nå forutsetningen om null utslipp til sjø. Det finnes flere eksempler i OEDs statusrapport over miljøteknologien offshore på at det gjenstår et betydelig utviklingsarbeid for å oppnå nullutslipp.

Klimaforverring
Bellona redd at en åpning av Lofoten – Barentshavet for petroleumsvirksomhet kan føre til dårligere ressursutnyttelse på øvrige deler av norsk sokkel ved at infrastrukturen bygges ned og flyttes nordover før alle ressursene er hentet ut.

Bellona mener det er en stor og avgjørende mangel ved ULB at det ikke er utført et eget delstudium knyttet til klimagassutslipp. Vi mener det er helt avgjørende å fremskaffe informasjon om hvordan de norske CO₂-redusjonene skal skje dersom det åpnes for utvinning av olje og gass i nordområdene. En slik utredning må fremskaffes og bevise at Norges folkerettslige forpliktelser etter Kyotoprotokollen vil bli oppfylt. Kyotoprotokollen er den helt sentrale internasjonale mekanismen i klimaspørsmål – og klimaspørsmål er et grenseoverskridende, globalt problem.

ULB er en sammendragsrapport av de delstudiene som ligger til grunn og skal således gjenspeile de anbefalinger og konklusjoner som fremkommer der. Det er likevel påfallende hvordan sammendragsrapporten velger å nedtone de negative sidene av en eventuell petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet og samtidig fremhever og til dels overdriver det positive som f. eks. sysselsettingsvirkninger. Det er derfor viktig at alle går gjennom delstudiene da det som er beskrevet i sammendragsrapporten ikke gir noe godt bilde av hva som fremkommer i disse.

Petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet kan ikke tillates
Bellonas konklusjon er at det ikke kan tillates petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet fordi;

• CO₂-utslippene fra petroleumsvirksomheten i Lofoten og Barentshavet vil øke Norges totale CO₂-utslipp med 8%. I følge FNs klimapanel må de totale CO₂-utslippene reduseres med mellom 60-80%. Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til ikke å øke utslippene mer enn med 1% fra 1990-nivå. Bellona mener at det ikke kan legges opp til en slik gigantisk økning i utslippene.
• Lofoten og Barentshavet er rike og sårbare økosystemer. Disse områdene er helt avgjørende for de kommersielle fiskeslagene som har sine gyte og oppvekstområder der. Barentshavet er et av de mest fuglerike områdene i verden. Petroleumsvirksomhet i disse områdene vil sette disse unike naturressursene i fare.
• Når det skal avgjøres om områdene skal åpnes for petroleumsvirksomhet eller ikke, må beslutningen tas på et faglig godt grunnlag. Bellona synes det er positivt at det skal utarbeides en forvaltningsplan. Det er imidlertid svært kritikkverdig at utredningen for petroleumsvirksomhet er løsrevet i tid fra denne planen.
• ULB er bygd på eksisterende data og det er store kunnskapsmangler knyttet til å ta en beslutning om petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet skal tillates. Sammendragsrapporten gjengir ikke delutredningen på en objektiv måte, og utredningen er preget av den er skrevet for å få en mest mulig positiv vinkling på en eventuell petroleumsvirksomhet i nord.
• Sammendragsrapporten gjenspeiler ikke konklusjonene i delrapportene

Les hele Bellonas høringsuttalelse her (.pdf-format 506 KB)