Derfor må matsystemet endres!

Joakim Hauge, leder Bellonas bio-program Joakim Hauge, leder Bellonas bio-program Credit: Roberto di Tir/Bellona

Bellona jobber med mat og matsystemer og har gjort det i alle år. Joakim Hauge, som leder Bellonas Bioprogram, snakker om hvorfor – og hvordan – i dette live-intervjuet på Rethink Food sin Facebook-side.

–Vi går fra å være 7,8 milliarder mennesker på kloden i dag til 9,7 milliarder mennesker i 2050, noe som betyr at matproduksjonen må øke med mellom 50 og 70 prosent fra 2010 til 2050.  I 2050 anslås det at nær halvparten av verdens befolkning bor i områder med vannmangel. Landbruket er hovedårsaken til 80 prosent av global avskoging, står for 70 prosent av ferskvannsforbruket og er årsak til rundt 25 prosent av klimagassutslippene. Samtidig sier FNs klimapanel at landbruket er en av sektorene som er mest sårbare for klimaendringene. Modeller fra klimapanelet anslår at klimaendringene kan forårsake en gjennomsnittlig reduksjon av globale avlinger på 2 prosent hvert tiår fram til 2100. For å balansere tap fra land-degradering og for å møte den økende etterspørselen etter mat trenger vi et nytt areal tilsvarende 40 % av Amazonas fram mot 2030, hvis vi ikke finner alternative løsninger, sier Hauge.

Bellonas Bioprogram er etablert for å være en pådriver i jakten på og utviklingen av disse nye løsningene. Eksempler på konkrete prosjekter Bellona er engasjert i er Råvareløftet, Sahara Forest Project, samarbeid med Pronofa for å forbedre klimaforavtrykket til norsk matproduksjon, Ocean Forest og arbeidet for en internasjonal, forpliktende antibiotika konvensjon.

–De neste åtte årene har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med 50-55 % sammenliknet med 1990. Fra 2030 til 2050 skal vi bevege oss videre mot et nullutslippssamfunn. Fra 1991 til 2021 kuttet vi kun 4,2 prosent. De neste åtte årene skal vi altså kunne hele skal vi kutte 45.8 prosent. Og deretter skal vi ta ytterligere 40% de neste 20 årene.

–Omstillingene de neste åtte årene blir betydelige. Det blir den største omstillingen vi har sett i moderne tid. Ulike bransjer og aktører velger høyst ulike strategier i møte med denne utfordringen. Men vi er sikre på at det kommer til å være høyere etterspørsel etter bio-ressurser til mat, fôr, energi og karbonlagring. Det vil også komme sterkere krav til virksomheter om å dokumentere effekter på biologisk mangfold og på arealbruksendringer, og markedet kommer til å forholde seg til en kundegruppe som i langt større grad er opptatt av miljøavtrykket av varer og tjenester, sier Hauge.

Eksperter samlet av EU-kommisjonens Joint Research Centre (JRC) og DG Research and Innovation presenterte fire alternative scenarier for EUs bioøkonomi i 2050. I det scenariet som er forenlig med å fullt ut oppnå målet i Paris-avtalen om å begrense temperaturstigningen på jorda, reduseres EUs landbruksutslipp med omtrent 80 prosent innen 2050, mens biobasert industri vokser med rundt 50 prosent.

Bellonas Bioprogram er en helhetlig satsing på utvikling av norsk bioøkonomi og økosystemtjenester.

–Vi fokuserer på fem sentrale utfordringer: Hvordan møter vi behovet for mer bærekraftig biomasse, hvilken bio-ressurs bør brukes hvor, hvordan bruker vi biologiske løsninger til å motvirke klimaendringer, hvordan utvikler vi grønne muligheter for landbruket og hvordan akselererer vi utviklingen av et mer bærekraftig og diversifisert havbruk, sier Joakim.

Se intervjuet med Joakim Hauge på Facebook her.