29. september er FNs internasjonale sjøfartsdag. Formålet med dagen er å sette fokus på viktigheten av trygg, sikker og effektiv skipsfart. Skipsfarten har store miljøutfordringer – og Bellona jobber med løsningene året rundt.

Skip er den mest kostnads- og energieffektive måten å transportere varer på over lengre avstander, og derfor fraktes over 90 prosent av verdens handel på skip. Den internasjonale skipsfarten står for 3 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp, i tillegg til å slippe ut en rekke andre gasser og partikler som er skadelig for lokalmiljø og folkehelse. I tillegg til luftutslippene har også skipsfarten andre problemstillinger som har negative effekter på miljø og helse. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har satt som mål å redusere karbonintensiteten fra skipsfarten med 40 prosent innen 2030, og de totale klimagassutslippene med 50 prosent innen 2050. Dette er ikke nok for å oppfylle målene verden nedtegnet i Parisavtalen. 

Bellona er engasjert i en rekke prosjekter for å redusere klimafotavtrykket og øke sikkerheten innen internasjonal og nasjonal skipsfart. 

Clean Hull Initiative

I april i år lanserte Bellona Clean Hull Initiative (CHI), som har som mål å få bukt med en av de største truslene mot havmiljøet; spredning av fremmede arter via skip. Biologiske arter havner i økosystemer de ikke hører hjemme, og i tillegg fører begrodde skrog til at skip må bruke mer drivstoff, og dermed også slippe ut mer klimagasser, enn om de seiler med rene skrog.

Gjennom CHI samles aktører i den internasjonale skipsfartsnæringen for å samarbeide om å få på plass en global industristandard for proaktiv skrogrens. Formålet er at denne standarden skal innebære at det blir obligatorisk praksis å vaske skrogene tilfredsstillende, slik at spredning av fremmede arter via skip minimeres og at klimagass-utslippene fra skipsfarten reduseres betraktelig.

I tillegg til å utgjøre en miljøfare koster begroing også samfunnet mye penger, både i form av sosioøkonomiske kostnader for industrier som påvirkes av artsinvasjoner og i form av direkte kostnader for økt drivstofforbruk for skipsfartsnæringen. 

– Industrien kan spare rundt 95 milliarder kroner årlig i drivstoffutgifter ved å seile med reine skrog. Og ved å bruke mindre drivstoff vil utslippene av klimagasser gå ned. Begroing på skrog er anslått å utgjøre ni prosent av drivstoff-forbruket til skip. Ved å seile med reine skrog kan skipsfarten redusere sine årlige klimagassutslipp med bortimot 80 millioner tonn CO_2, noe som tilsvarer de totale utslippene fra et land som Hellas. Til sammenligning er Norges samlede utslipp på i overkant av 50 millioner tonn, sier seniorrådgiver innen shipping i Bellona og prosjektleder for CHI, Runa A Skarbø.

Kan halvere utlipp med elektrifisering

Bellonas arbeid med dekarbonisering i maritim bransje søker å favne det store bildet og de lange teknologiløpene, og samtidig se muligheter for utslippskutt på kort sikt. I mange år har Bellona vært pådrivere av elektrifisering innen maritim næring.

Sammen med Siemens utarbeidet Bellona i 2015 en mulighetsstudie som så på potensialet for elektrifisering av den norske fergeflåten. Rapporten fant at over 70 prosent av Norges 180 ferger ville være økonomisk lønnsomme med del- eller helelektrisk drift. Rapporten ble brukt for å drive norske myndigheter til å foretrekke elektriske ferger ved utlysning av nye fergeanbud. I dag er Norge på god vei mot elektrifisering, med mer enn 70 nullutslippsferger i drift eller under bygging.

Nylig lanserte Bellona i samarbeid med Siemens Energy en ny studie som viser at ferjeflåten i Hellas, Storbritannia, Italia og Tyskland kan redusere sine klimagassutslipp med bortimot 50 prosent ved å elektrifisere ferjeflåten.

– Små og store ferger spiller en viktig rolle i europeisk transport, og elektrifisering av denne trafikken er en effektiv og lett tilgjengelig løsning for å redusere karbonutslipp. Vi anslår at nesten 800 000 tonn av CO₂-utlippene fra fergetrafikken kan kuttes ved investeringer i standardteknologi som landstrøm, hybridisering og elektriske systemer, sier fagansvarlig for shipping og arktis i Bellona, Sigurd Enge.

Fergevirksomheten i Europa er konsentrert på flere nøkkelsteder. De fire landene som ble analysert har alle omfattende fergeaktivitet og står for 35 prosent av europeiske fergeutslipp. Og det største fergelandet i Europa, Norge, legger til ytterligere 17 prosent, selv om Norge allerede er godt på vei mot elektrifisering.

– Elektrifisering av ferjetrafikken vil redusere Europas avhengighet av olje og sørg for at vi kommer et skritt nærmere ambisjonene om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030. Og for resten av utslippene, som kommer fra den delen av ferjetrafikken som ikke kan elektrifiseres, har vi andre løsninger som for eksempel som hydrogen, ammoniakk, videre teknologiutvikling og energieffektivisering, sier Sigurd Enge.