Nyheter

– Norge er i utakt med verden

Bellona-stifter Frederic Hauge.
Bellona-stifter Frederic Hauge.

Publiseringsdato: 28. oktober, 2021

EU, USA og de andre vestlige landene med arktisk territorium går nå inn for å stanse olje- og gassvirksomhet i Arktis. Norge derimot satser videre for fulle mugger. – Bellona har bidratt med en rekke innspill til EU-kommisjonen om behovet for å verne arktisk miljø mot oljevirksomhet, og nå skjer det endelig, sier Sigurd Enge, fagansvarlig for oljevern og arktisk.

EU-kommisjonen gikk forrige uke inn for stans i oljeaktiviteten i Arktis og truer også med å sette en stopper for import av olje og gass som stammer derfra. USAs president Joe Biden foreslo tidligere i år at man skal verne Arktis mot oljeaktivitet.

Erna svarte nei og den nye Støre-regjeringen har uttalt at de skal fortsette å lete etter olje og gass, også i Barentshavet.

– Norge er helt i utakt med verden når vi insisterer på å fortsatt lete etter olje og gass i Barentshavet, som er en del av Arktis. Jeg står i fare for å bli motstander av norsk EU-medlemskap – for vi kan ikke risikere at Norge skal få innflytelse og ødelegger EUs klimapolitikk, sier Frederic Hauge ironisk.

Bellona har kjempet en intens kamp mot olje- og gassprosjekter i Barentshavet siden åpningsprosessen på slutten av 80-tallet. Parallelt har vi jobbet aktivt for å påvirke EUs olje- og gasspolitikk, blant annet gjennom vårt kontor i Brussel, Bellona Europa.

Midt oppi denne prosessen havarerte oljetankeren Exxon Valdes i Alaska, og ble skrekkens eksempel på miljøkonsekvenser av oljesøl og hvor umulig oljevernarbeid er i arktiske farvann. I 1993 aksjonerte vi mot Shell sin leteboring med Ross Rigg i Barentshavet, og brøt sikkerhetssonen med 50 meter slik at plattformsjefen måtte stoppe boreoperasjonen.

Oljevernberedskapen fungerer ikke i arktiske farvann

I rettsaken som fulgte etter Ross Rigg-aksjonen i Barentshavet, stilte Arne Næss som vitne for Bellona. F.V. Sigurd Enge, Frederic Hauge og Arne Næss. I rettsaken som fulgte etter Ross Rigg-aksjonen i Barentshavet, stilte Arne Næss som vitne for Bellona. F.V. Sigurd Enge, Frederic Hauge og Arne Næss.

Siden den gang har Bellona vært en vaktbikkje som har fulgt norsk oljenæring etter i sømmene og avslørt brudd på konsesjonsvilkår, lover og forskrifter og således bidratt til å styrke petroleumstilsynets mandat og autoritet.

– Vårt fokus har alltid vært på at risiko og beredskap ikke har stått i forhold til de virkelige forhold som man møter i arktiske farvann, sier Enge og forklarer.

–  Oljevernberedskapen vi opererer med på norsk sokkel fungerer ikke i arktiske farvann med mørketid, sterk kulde, sjøis og røffe værforhold. I tillegg er økosystemet i Barentshavet svært verdifullt, produktivt og ekstremt sårbart for menneskelig påvirkning, og da spesielt oljesøl.

Ser bransjen og forvaltningen i kortene
Bellonas arbeid med oljevirksomhet på norsk sokkel gjennom 1990 og 2000 tallet har gitt oss omfattende erfaring og innsikt i hvilken risiko  norsk oljevirksomhet utgjør for miljøet.

Vi representerer et av de få miljøene med motekspertise til oljenæringen og forvaltningen, sier Enge.

Internasjonalt oljearbeid

Frederic Hauge internvjes av ABC News under Deep Water Horizon ulykken i Mexico i 2010. Frederic Hauge internvjes av ABC News under Deep Water Horizon ulykken i Mexico i 2010. Credit: Magnus Borgen

Da tidenes verste oljeulykke Deep Water Horizon fikk utblåsning i Mexico-gulfen i 2010 var Bellona til stede som en viktig kilde til informasjon for norske og internasjonale medier, som New York Times og Washington Post, hvor Frederic Hauge fungerte som kommentator som forklarte årsakssammenhenger og konsekvenser av ulykken.

– Det vil trolig ta over 20 år før Mexicogolfen blir som før ulykken. Dersom en slik ulykken skulle skje i Barentshavet vil Mexicogolfen framstå som en drøm i forhold, advarte Hauge etter ulykken.

Da EU tok konsekvensen av disse erfaringene ved å etablere EUs offshore safety direktiv var Bellona en naturlig bidragsyter.

– Vi var tydelige på behovet for vern av Arktis mot olje- og gassvirksomhet blant annet fordi den utgjorde en uakseptabel risiko og vi oppfordret EU til å ta et klart standpunkt i saken, forteller Enge som representerte Bellona i arbeidet.

– Holdt på å miste pusten da de så hva vi hadde stelt i stand
Bellona har gjennom vår tilstedeværelse i Brussel deltatt i EU-høringer sammen med oljeindustrien, tilsynsmyndighetene og kommisjonen.

Paal Frisvold og Frederic Hauge i Brussel Paal Frisvold og Frederic Hauge i Brussel

– Jeg husker godt mottakelsen vi holdt i Europaparlamentet med visepresident Diana Wallis i 2010. De norske stortingsmedlemmene som kom ned til Brussel holdt på å miste pusten da de så hva vi hadde stelt i stand i det største mottakelsesområdet i Europaparlamentets store bygg i Brussel, forteller Paal Frisvold som ledet Bellonas Brusselkontor i perioden 2002-2013.

Via finske og danske MEPs (medlemmer av Europaparlamentet) presenterte Bellona nemlig konkrete tekster som foreslo et moratorium på all petroleumsvirksomhet i Arktis.

– Vi klarte faktisk å få flertall for moratoriet i EPs miljøkomité. Men da det ble forelagt i plenum, fikk de kristen-konservative inn en endringstekst som gjorde at moratoriet falt – men beskrivelsen av det skjøre forholdene og risiko ved petroleumsvirksomhet ble stående, forteller Frisvold.

Invitert inn av EU-kommisjonens
Bellonas renommé med høy kompetanse på arktiske offshore spørsmål og vårt arbeid med forvaltning av arktiske områder i Norge, Russland og på Svalbard gjorde at Bellona også ble invitert inn i arbeidet med å utvikle – EU Arctic Policy.

Da EUs offshore safety direktiv i 2018 skulle revideres ble Bellona igjen invitert inn i arbeidet.

Sigurd Enge, fagrådgiver innen oljevern og Arktis. Sigurd Enge, fagrådgiver innen oljevern og Arktis.

– Vårt arbeid i EU har gjennomgående hatt fokus på å ivareta verdifulle og sårbare områder – som de arktiske – og vår innsikt i risikoen petroleumsaktiviteten representerer og ikke minst den manglende evne til å håndtere ulykker som skjer, sier Enge som er strålende fornøyd med at dette nå blir en realitet som også Norge må forholde seg til via EØS-avtalen.

– I klimasammenheng er det også en viktig erkjennelse at smelting av sjøisen og tinging av permafrosten er to av de viktigste arktiske tipping Points som vil få enorme konsekvenser for klodens klimautvikling, avslutter han.