Magasin om miljøkonsekvensene av krigen
Bellona markerer oppstarten av sitt arbeid fra Vilnius i Litauen med å utgi miljømagasinet Environment and Rights, som beskriver en del av det v...
Fagområde
Bellona sitt mål er å stanse klimakrisen, et arbeid som ikke har noen geografiske grenser. Helt siden starten har Bellona jobbet internasjonalt.
Internasjonale klimatoppmøter i FN-regi er helt avgjørende for å få til en demokratisk løsning på klimakrisen som verden står i.
Klimatoppmøtene kritiseres for å være mer prat enn handling, og opp igjennom årene er det blitt rettet kritikk mot valg av enkelte vertsland og deres manglende klimapolitikk. Bellona mener disse toppmøtene likevel er svært viktige for å drive framover et internasjonalt samarbeid om klimapolitikk: Løsninger må søkes gjennom demokratiske metoder, og med alle verdens land.
Bellona fikk sitt internasjonale gjennombrudd på verdens første miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992, da vi la frem en rapport om de vanvittige atomavfallsmengdene ved atomanlegget Majak, i Sibir. Siden den gang har Bellona fortsatt å gjøre en forskjell for miljø og klima på FNs klimakonferanser (COP).
Hvert klimatoppmøte er en COP (forkortelse for «Conference of the Parties») og det øverste beslutningsorganet for en internasjonal konvensjon. En klima-COP er en samling av partene til United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), signert ved det første store miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992. Siden 1995 har det vært avholdt klimatoppmøter hvert år, med unntak av 2020, da koronavirus-pandemien førte til nedstengning av store deler av samfunnet.
Bellona har deltatt på FNs internasjonale klimakonferanser siden 1992. Siden 2007 har Bellona trappet opp deltakelsen betydelig, og ved COP14 i Potsdam (2008 ), COP15 i København (2009), COP16 i Cancun (2010), COP17 i Durban (2011), COP18 i Doha (2012), COP21 i Paris (2015), COP22 i Marrakech (2016), COP23 i Bonn (2017), COP24 i Katowice (2018), COP25 i Madrid (2019), COP26 i Glasgow (2021) og COP27 i Sharm El-Sheikh (2022) har vi vært på plass, oftest med et tosifret antall medarbeidere og med egen paviljong i den blå sonen.
FNs klimatoppmøte er en arena der Bellona deltar på en rekke tematiske møter relevante for vårt arbeid, og samtidig gir anledning til å løfte frem egne prioriteringer. Gjennom konsepter som «Solutions Room» og «121 Solutions», og flere titalls faglige arrangementer hvert år, er Bellonas mål å samle aktører fra offentlig sektor, privat næringsliv, akademia og sivilsamfunn til samarbeid om løsninger, og vise eksempler på løsninger som kan bidra konstruktivt inn i forhandlingene.
Ett av disse eksemplene er Sahara Forest Project (SFP), som ble formet som et konsept til klimatoppmøtet i København i 2009 og lansert som et demonstrasjonsanlegg i Doha i 2012. I 2022 leverte SFP kasser med ferske cherrytomater, snack-agurker og spisspaprika til Bellona og SFPs paviljong i Sharm El-Sheikh. Gjennom mer enn ti år har SFP benyttet COP som arena for å skape helt avgjørende politisk oppmerksomhet og oppslutning om løsningen.
EU legger sterke føringer for europeisk klimapolitikk. Den grønne given, lansert av EU-kommisjonen i 2019 gjorde klima og miljø til en sentral prioritering og knyttet det til en rekke andre temaer som kommisjonen har ansvar for. Norsk klimapolitikk er sterkt påvirket av EU – opp mot 80 % av Norges politikk på klima- og miljøfeltet er utviklet gjennom EU.
Bellona etablerte kontor i Brussel i 1994 med det utgangspunkt at EU kom til å bli en mer sentral klimapolitisk aktør. Gjennom flere tiår har Bellona løftet temaer som karbonfangst og –lagring (CCS), elektrifisering, regulering av olje og gass, med mer.
Infrastruktur har vært en viktig prioritering for Bellona i dette arbeidet. Vår tilnærming er at hvis infrastrukturen kommer på plass, vil bruken komme. Dette har gitt tydelige resultater, særlig innenfor CCS. Gjennom mange års arbeid har Bellona påvirket en rekke viktige arbeider i EU-systemet, som etableringen av NER300 (et finansieringsprogram for innovative lavkarbon-teknologier), EUs Innovasjonsfond, TEN-E (The Trans-European Networks for Energy), Offshore Safety Directive, med mer.
Fra et enmannskontor har vår tilstedeværelse i Brussel vokst til å telle 18 personer (2022) og et geografisk nedslagsfelt som omfatter både Nordvest-Europa, Øst-Europa, og Storbritannia.
Arktis er et unikt og viktig naturområde hvor klimaendringene skjer to til tre ganger raskere enn i resten av verden. Bellona jobber med å styrke beskyttelsen av arktisk natur, fremme forskning og sikre at all aktivitet i Arktis er bærekraftig.
Arktis er et senter for de globale værsystemene og arbeidet med å stanse klimaendringene i nettopp denne regionen er avgjørende for å nå ambisjonene i Parisavtalen og Biodiversitetskonvensjonen. Økende temperaturer, mindre sjøis, smeltende isbreer, havforsuring og økende ekstremvær er kompliserte utfordringer som verden må få kontroll på.
Norge overtar lederskapet i Arktisk råd i mai 2023 og Bellona vil bidra til arbeidet med å bevare arktisk natur og miljø i en tid med geopolitiske utfordringer.
Gjennom 30 år har Bellona etablert seg som en av de viktigste miljøorganisasjonene i Russland.
Arbeidet startet med at Bellona avslørte atomavfallstrusselen etter den kalde krigen og satte den på verdens agenda. Atomsikkerhet og forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall har hele tiden vært et av våre viktigste arbeidsområder i Russland. Vi har også jobbet med å stoppe industriell forurensing og med å løfte frem løsninger for fornybar energi og elektrifisering. Etter Nikitin-saken ble det klart for oss at det også var behov for å jobbe med miljørettigheter og sikring av demokratiske prosesser for mennesker som jobber med klima og miljø.
Fram til Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 hadde Bellona kontorer i Murmansk og St. Petersburg, i tillegg til en egen Russlandsavdeling i Oslo. Etter stengingen av kontorene i Russland åpnet miljøstiftelsen i 2023 kontor i Vilnius, hvor vi jobber med å dokumentere og analysere miljørisiko i Russland og miljøkonsekvensene av Russlands invasjon av Ukraina. Teamet i Vilnius består blant annet av ansatte fra våre tidligere Russlandkontorer.
I 2021 åpnet Bellona kontor i Berlin hvor vi primært skal arbeide med industriell omstilling, ny klimateknologi og infrastruktur for elektrifisering, hydrogen og CO2. EU er en av verdens største politiske og økonomiske maktfaktorer, og Bellonas mål er å sørge for at beslutninger på Europeisk nivå kommer miljøet og Europas befolkning til gode. EUs lovgivning påvirker i stor grad nasjonal klima- og miljøpolitikk, og den påvirkningen går begge veier. Tyskland har svært mange internasjonalt ledende industriaktører og interesseorganisasjoner, størst befolkning og høyeste klimautslipp i EU. Bellona har derfor arbeidet målrettet med Tyskland for å bidra til en ambisiøs, grønn og rettferdig omstilling.
Nattens valg i USA betyr at EU må ta den globale lederrollen i klimakampen, og i betydelig større grad sikre forsvar av Europas strategiske interesse...
På Bellonas Climate Action Conference møttes representanter fra EU-institusjoner, nasjonale myndigheter, industrier, tenketanker, akademia og sivilsa...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...
I anledning Bellonas 30-årsjubileum i Brussel, arrangerer vi vår første Bellona Climate Action Conference. Konferansen starter med key note av Kurt V...