30 år med internasjonale klimaforhandlinger

F.V. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, Fredric Hauge (Bellona), Svein Tore Holsether (Yara), Kristin Halvorsen (CICERO), Christiana Figueres - Executive Secretary of the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) og Utenriksminister Børge Brende. Det var god stemning på Operataket under lanseringen av det norske samarbeidet under COP21 i Paris. F.V. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, Fredric Hauge (Bellona), Svein Tore Holsether (Yara), Kristin Halvorsen (CICERO), Christiana Figueres - Executive Secretary of the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) og Utenriksminister Børge Brende. Det var god stemning på Operataket under lanseringen av det norske samarbeidet under COP21 i Paris. Credit: CICERO

Debatten om klima kom først på agendaen på miljøkonferansene i 1998 og 1999, og siden den gang har Bellona jobbet med å tilegne oss fagkunnskap, identifisere og utvikle klimaløsninger, påvirke myndigheter og næringsliv til å satse på fornybart fremfor fossilt og med å spre kunnskapen videre ut i det internasjonale samfunnet.

– Det har vært en lang reise med frustrerende møter og skiftende hell. Men jeg har lært at det er helt avgjørende at folk prater sammen og at vi bygger internasjonal tillit, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Bellona har kontorer og samarbeid i Russland, Europa, USA og Midtøsten og på den måten har vi tilegnet oss et nettverk som fasiliteter nyttig dialog når ting kjører seg fast.

– Tillit i klimaforhandlingene bygges ved at fattige land ser at de rike landene tar ansvar og tar de tidlige kostnadene ved teknologiutvikling og samtidig sikrer velstandsutvikling for de fattige. De rike landene har lånt av jordens karbonbudsjett – det må betales tilbake, forklarer han.

Hauge mener at miljøstiftelsens deltagelse på klimatoppmøtene har bidratt til at klimaløsninger som blant annet elbil og karbonfangst og –lagring (CCS) kom litt tidligere på banen internasjonalt enn de ellers ville.

– Vi har jobbet frem klimaløsninger som har skapt presedens i Norge, og så har vi tatt dem med ut i verden og vist dem frem, blant annet under COPene, forteller han.

Bali (2007) COP13
Bellona trappet i 2007 opp innsatsen på klimatoppmøtene og etablerte konseptet «Solution room». Her skapte vi en arena hvor en rekke profilerte talere og prominente tilhørere var til stede på våre arrangementer, som for eksempel nåværende og tidligere statsoverhoder, ledende FN-byråkrater, internasjonale næringslivstopper, ledende klimaforskere og ledere fra internasjonale NGOer.

Siden da har vi arrangert over 100 såkalte uoffisielle «side events» og workshops rundt de viktigste utfordringene i forhandlingene. Bellona har i tillegg avholdt og vært vertskap for en rekke lukkede møter i regi av NGOer, vært vertskap for mindre grupper av utviklingsland som ikke har hatt tilgang til gode møterom, samt vært et sted der norske aktører fra både offentlig og privat sektor møtes til uformelle samtaler.

Potsdam, Polen (2008) COP14
Klimaforhandlingene i 2008 ble en delseier da 27 EU-land ble enige om en felles klimapolitikk.

Det er veldig viktig, og svært lovende for prosessen fram mot København-møtet neste år, sa Frederic Hauge den gang. Bellona var spesielt glad for at det kom på plass en finansieringsordning for CO2-håndtering.

Kronprinsparet deltok på klimatoppmøtet CC9 Kronprinsparet deltok på klimatoppmøtet CC9 Photo: (Foto: Kjell Stamgård/Hafslund)

Bellonas egne internasjonale klimatoppmøter CC8 og CC9
Som forberedelse til København-forhandlingene arrangerte Bellona sammen med den verdensomspennende organisasjonen av tidligere statsledere, Club de Madrid og energiselskapet Hafslund CC8 og CC9 – to internasjonale klimakonferanser, hvor blant annet Climate and Clean Air Coalition ble etablert.

København, Danmark (2009) COP15

101-Solutions_skilt_BU Bellona i København med konseptet "101 Solutions" Credit: Bellona

Det var enorme forventninger til klimaforhandlingene i 2009. – Jeg er optimist, sa miljøvernminister Erik Solheim, da han åpnet Bellona-paviljongen ”101 Solutions to climate change” på Rådhusplassen i København.

Bellona var samarbeidspartnere med København kommune og noen av løsningene vi presenterte var:

101 løsninger på klimakrisen
– Mulighetene og løsningene på klimakrisen finnes, og det er ingen grunn for verdens ledere å ikke enes om en ambisiøs klimaavtale når de møtes i København, sa Frederic Hauge under lanseringen.

Sahara Forest Project
Bellona lanserte, som én av fire partnere, Sahara Forest Project, et prosjekt som kombinerer CO2-lagring med produksjon av biomasse og ferskvann i ørkenområder.

– Jeg mener at Sahara Forest Project fortjener en form for offentlig finansiering i tillegg til privat finansiering for å se om vi kan utløse potensialet for både matproduksjon og rent vann i tørre områder av verden, samt økt produksjon av ren energi og CO2-opptak gjennom revegetering av ørkenen, sa tidligere statsminister og FNs spesialutsending på klimasaker Gro Harlem Brundtland.

CCS – karbonfangst og -lagring

Frederic Hauge i møte med sjefen for FNs klimapanel IPCC Dr. Rajendra Pachuari. Frederic Hauge i møte med sjefen for FNs klimapanel IPCC Dr. Rajendra Pachuari. Photo: Foto: Bellona

Sjef for FNs klimapanel IPCC Dr. Rajendra Pachuari etterlyste en umiddelbar implementering av CO2.–håndtering da han besøkte København.

Norge – verdens ledende elbilnasjon
Med seg til klimatoppmøtet i København hadde Bellona de fem første Tesla Roadster bilene som var kommet til Europa. Her fikk vi vist frem potensialet til elbilteknologien, hvor Tesla hadde knekt koden for produksjon av biler med batterikapasitet som var bra nok til å gjennomføre skiftet fra fossil- til elbil.

Det ble dessverre ingen bindene avtale i København, men for første gang var alle verdens ledere enige om to-graders målet, altså at den globale temperaturen ikke overstiger to grad oppvarming.

COP15-plenum.jpg COP15 plenum Photo: (Foto: Wikimedia Commons.org)

– Det gir rom for videre arbeid med en internasjonal bindende klimaavtale, sa en skuffet Frederic Hauge.

Cancun, Mexico (2010) COP16
I samarbeid med Global CCS Insitute og andre samarbeidspartnere arrangerte Bellona workshops om blant annet CO2-håndtering, karbonnegativ energi og oljeulykken i Mexicogolfen.

Blant deltakerne på arrangementene i Bellona-rommet var Lord Nicholas Stern, professoren bak Stern-rapporten, Japans sjefsforhandler Kunihiko Shimada og direktøren i Mexicos miljøverndepartement, Adrian Fernandez.

Durban, Sør-Afrika (2011) COP17
I Durban lå “The Bellona Room” strategisk til mellom møterommene til EU og USA.
I samarbeid med Global CCS Institute og andre samarbeidspartnere arrangerte Bellona workshops om blant annet CCS, karbonnegativ energi og finansiering av det grønne klimafondet, som ble avtalt under klimaforhandlingene i Cancun året før.

Blant deltakerne på arrangementene i Bellona-rommet var tidligere visepresident i USA og klimaaktivist Al Gore (live på videolink) og daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

CCS som klimateknologi – et sentralt tema
Mens det i lukkede forhandlingsrom pågikk intense forhandlinger mellom nasjonalstatene om CCS burde være en del av den grønne utviklingsmekanismen CDM eller ikke, var debattene i korridorer og på konferanserommene vel så sentrale. Frederic Hauge var invitert av EU-Kommisjonens generaldirektorat for klima til å snakke på et arrangement om karbonfangst og -lagring (CCS) under COP17.

– Å ikke godta at CCS er en sentral løsning i klimakampen er det samme som å ikke ta global oppvarming alvorlig, sa Bellona-lederen i en noe opphetet debatt med både CCS-tilhengere og -skeptikere på EU-Kommisjonens arrangement.

Stor muligheter i havet
Bærekraftig marin biomasseproduksjon sto på agendaen da Bellona inviterte til debatt i Bellona-rommet i Durban.

– Marin biomasse har et uhyre stort teoretisk potensial internasjonalt, og kan være en nøkkelløsning i fremtidige klimaavtaler, presenterte Frederic Hauge.

Doha, Qatar (2012) COP18

background-sahara-project Sahara Forest Projects pilotanlegg i Qatar viste at det var mulig å dyrke mat i ørkenen, ved hjelp av saltvann, sollys og CO2. Credit: Sahara Forest Project

– Den siste klimaforskningen er alarmerende, men verdens politiske ledere makter ikke å levere et godt nok resultat. Møtet minner meg om mislykket borettslagsmøte der ulike blokker og oppganger stanger mot hverandre i følelsesmessige, fastlåste mønstre, uttalte en frustrert Frederic Hauge, som spurte seg om klimatoppmøtene i fremtiden vil være den rette arenaen for å kutte klimagassutslipp i det tempoet verden trenger.

Qatar-klimaforhandlingenes mest omtalte attraksjon lå imidlertid en time unna forhandlingssenteret Qatar National Convention Centre og var Sahara Forest Project sitt pilotanlegg på 10 000 kvadratmeter.

– For tre år siden lanserte vi Sahara Forest Project på klimaforhandlingene i København. Bellona har alltid hatt en drøm om å sikre mat, vann og bærekraftig energi til jordas økende befolkning. Nå er dette blitt virkelighet, jublet Frederic Hauge til forskere, næringsliv, organisasjoner og journalister.

Sahara Forest Project (SFP), der er Bellona medstifter, er en av verdens råeste klimaløsninger. SFP bruker det vi har mye av; saltvann, sol, ørken og CO2 og skaper det vi trenger mer av: ren energi, ferskvann, vegetasjon og mat. Samspillet mellom miljøteknologier skaper grønne arbeidsplasser ved lønnsom produksjon av mat, ferskvann og bærekraftig energi.

FNs 18. klimatoppmøte etter Rio-konvensjonen i 1992 ble avsluttet med at rundt 7000 myndighetsrepresentanter fra totalt 192 land til slutt kom til en enighet: Kyoto-avtalen fra 1997 ble forlenget i en ny fase fra 2013-2020. Problemet var bare at avtalen kun omfattet 15 prosent av dagens klimautslipp i verden.

Paris, Frankrike (2015) COP21

FNs klimasjef Christina Figueres var til stedet og roste det norske initiativet FNs klimasjef Christina Figueres var til stedet og roste det norske initiativet Credit: CICERO

Det var store forventninger til klimatoppmøtet i Paris. Utenriksminister Børge Brende (H), Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H), Kristin Halvorsen fra CICERO, Fredric Hauge fra Bellona og Svein Tore Holsether fra Yara presenterte sitt felles samarbeid under COP21 i Oslo før avreisen. FNs klimasjef Christiana Figueres var til stede og roste initiativet.

– Dette samarbeidet er et eksempel på norsk lederskap og et forbilde for resten av verden, sa Figueres.

Det var samme Figueres som entret podiet i Paris med nyheten om at verdens ledere hadde kommet til enighet og signert en historisk klimaavtale med et overordnet mål om at temperaturen på jorda ikke skal overstige 2 grader, og man skal etterstrebe å holde seg under 1,5 graders stigning.

Marrakech, Marokko (2016) COP22

IMG_20161012_123436 F.v. byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen; Bellona-leder Frederic Hauge; Chargé d'Affaires v/Den Kongelige Marokkanske Ambassade i Oslo, El Houssaine Oustitane; Adm. dir. i Sahara Forest Project, Joakim Hauge; CICERO-leder Kristin Halvorsen, Utenriksminister Børge Brende, Norges sjefsforhandler i klimaforhandlingene, Henrik Hallgrim Eriksen. Her på Restaurant Marrakech i Oslo. Photo: Maya Boutroue Vedeld - Credit: Bellona

Målsetning for COP22 var at den skulle bli handlingsorientert, slik at den ville bidra til å oppfylle Paris-avtalen gjennom implementering av effektiv nasjonal politikk, mobilisering av midler, styrking av tilpasningstiltak, og teknologisk utvikling. Mer enn noensinne trengte klimautfordringene tettere samarbeid, økt vekt på kunnskapsdeling og raskere implementering og industrialisering av innovative og bærekraftige klimaløsninger.

– COP22 i Marrakech må bli et klimatoppmøte i handlingens ånd, stikkordet er «action», understreket utenriksminister Børge Brende, da han åpnet arrangementet hvor vi presenterte de norske planene.

En stor bekymring under klimatoppmøtet i 2016 var USAs rolle etter at Trump ble valgt til president.

– Kloden har ikke tid til fire år med en klimafornekter som president i USA, uttalte Frederic Hauge. Han fryktet store kullsubsidier og reversering av viktige klimalover og mente at det ble helt avgjørende for verden at Kina og EU nå gikk foran.

Bonn, Tyskland (2017) COP23
Klimatoppmøtet i Bonn dreide seg i stor grad om å opprettholde momentum for Paris-avtalen. Bellona var tilsted og arrangerte eventer om blant annet CCS og elektrifisering av transportsektoren.

Katowice, Polen (2018) COP24

Podesta i Oslo 2 Podesta deltok også på et åpent frokostmøte arangert av Footprint, Bellona og Storebrand Photo: Thomas Theis-Haugan

Da klimaforhandlingene startet i 2018 var USA, som vi fryktet etter valget, på vei ut av Paris-avtalen, og president Donald Trump forsøkte også å hindre forskningen på klimaendringer.

Bellona inviterte i forkant at klimatoppmøtet lederen av den sentrale demokratiske tenketanken Center for American Progress, John Podesta – som også var Barack Obamas klimastrateg og stabssjef i Det hvite hus under Bill Clinton – til Oslo og Brussel for å diskutere disse utfordringene.

Budskapet til EU fra Bellona og Podesta var klart: Møt farene som skapes av Trump med å ta lederskapet i verden for å bekjempe klimaendringene.

Madrid, Spania (2019) COP25
Klimatoppmøtet i Madrid klarte ikke å få til nødvendig fremdrift i det internasjonale samarbeidet. Kritiske saker – som Artikkel 6 som omhandler karbon markeder – var allerede utsatt fra COP24 og ble heller ikke løst denne gangen.

– Det er en stor skuffelse at arbeidet med å få på plass et internasjonalt samarbeid om klimaskadebegrensning nå forsinkes ytterligere, sa fagsjef i Bellona, Christian Eriksen den gang.

Glasgow, Skottland (2021) COP26
Onsdag 13. oktober arrangerer Miljøstiftelsen Bellona i samarbeid med Oslo kommune, Utenriksdepartementet, Aker Horizons og Sahara Forest Project et møte i Oslo Rådhus for å presenterer programmet vårt på FNs klimatoppmøte i Glasgow.

Bellonas forventninger til forhandlingene i Glasgow er å få på plass en forsterket forpliktelse til Paris-avtalen og at de blir startskudd på en akselerasjon mot at verden skal nå FNs bærekrafts mål innen 2030.